Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
For å vurdere om ditt barn har fedme som er så betydelig at den må behandles ved sykehus, kan du og fastlegen sammen se på kroppsmasseindeks (KMI, det samme som body mass idex eller BMI) og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med mål om endring av livsstil.
Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Er barnet ditt overvektig, finnes det tiltak som kan hjelpe.
Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet og tilleggssykdommer som kan lede til for tidlig død. Eksempler på tilleggssykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.
Henvisning og vurdering
Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.
Henvisningskriteriet er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer:
Familiær disposisjon, det vil si første- og/eller andregradsslektning med:
fedme
hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
type-2 diabetes
bekreftet lipidforstyrrelse
Risikofaktor i egen helsehistorie:
prediabetes
hypertensjon
dyslipidemi
andre kliniske/biokjemiske tegn følgesykdommer
svært rask økning i vekt
alvorlig bekymring for vektutviklingen
alvorlige psykososiale belastninger
Dersom ett eller flere av følgende funn blir dokumentert ved utredning på lokalt helseforetak/i hjemkommunen, får henvisningen høyere prioritet:
bruker av habiliteringstjenester
lærevansker
alvorlig psykososial problematikk
én eller begge foreldre KMI >40
Aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35
I utredningen kartlegges motivasjon for behandlingen, hverdagen og hvordan barnet/ungdommen har det. Etter timen får man med en kostliste der man fyller ut det barnet/ungdommen spiser og drikker over noen dager.
Vi kartlegger sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Vi går gjennom kostlisten sammen, slik at dere kan utarbeide konkrete mål for endring basert på eget kosthold.
Videre vil vi kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. I utgangspunktet følger alle barn og unge et standard forløp det første året, men vi legger ditt videre behandlingsforløp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best.
Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Vi ønsker også å inkludere helsesøster og fastlege i videre oppfølging.
Behandling
Livsstilsendring
Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med hjelp til endring av levevaner.
I atferdsbehandlingen fokuserer vi på hvordan man så enkelt som mulig kan endre levevaner. Målet med behandlingen er varig endring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer.
Behandlingen kan være gruppebasert eller i form av individuell undervisning, og den inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.
I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.
For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.
Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.
Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter.
Inne- og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.
Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.
Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.
Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.
Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang, har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.
Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.
Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.
Støttebehandling
Det er utfordrende å gjøre endringer i kosthold og aktivitet. For mange kreves stor innsats over tid, men for noen er ikke veiledning nok for å oppnå de resultatene som trengs. Da kan det være aktuelt med støttebehandling.
Medikamentell behandling
Behandling med medisiner som reduserer sult og øker metthet kan for noen være nødvendig for å oppnå endringer. Slik behandling er godkjent for ungdom etter fylte 12 år, og våre behandlere kan sammen med familien vurdere om det er aktuelt.
Kirurgisk behandling
For enkelte, når all annen behandling er forsøkt uten tilstrekkelig hjelp og fedmen utgjør en stor risiko for helsen, kan kirurgisk behandling være nødvendig for å oppnå vektnedgang. Våre behandlere har erfaring med oppfølging av barn og ungdom med alvorlig fedme, og kan vurdere om kirurgi kan være en aktuell behandling som kan gjøre det lettere å spise mindre.
Oppfølging
Varighet av behandlingen vurderes utfra behov og nytte i samarbeid med familien. Etter avsluttet behandling vil videre oppfølging skje hos fastlege og/eller helsesykepleier. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du trenger og hvor ofte du skal ha oppfølging.