logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Fedme hos barn og unge

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Er barnet ditt overvektig, finnes det tiltak som kan hjelpe.

Les mer på helsenorge.no

Økt risiko for helseproblemer

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Henvisning og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.

Henvisningskriteriet er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer: 

Familiær disposisjon, det vil si første- og/eller andregradsslektning med: 

  • fedme
  • hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
  • type-2 diabetes
  • bekreftet lipidforstyrrelse
  • insulinresistens
  • redusert glukosetoleranse
  • hypertensjon
  • hyperlipidemi
  • andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer
  • svært rask økning i vekt
  • alvorlig bekymring for vektutviklingen
  • alvorlige psykososiale belastninger

Dersom ett eller flere av følgende funn blir dokumentert ved utredning på lokalt helseforetak/i hjemkommunen, får henvisningen høyere prioritet: 

  • bruker av habiliteringstjenester
  • lærevansker
  • alvorlig psykososial problematikk
  • én eller begge foreldre KMI >40

Aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35:

 

Tabell som viser aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35

 

 

Utredning

Ved første konsultasjon møter du sykepleier og lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen vil gjøre en enkel undersøkelse av kroppen din.

De fleste vil så følges opp av et team bestående av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Vi ønsker også å inkludere helsesøster og fastlege i videre oppfølging.

Behandling

Livsstilsendring

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer.

Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning, og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det
anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Aktivitetene  bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.


 

 

 

Oppfølging

Du blir skrevet ut fra sykehuset etter at anbefalt behandling er gjennomført. Videre oppfølging skjer hos fastlege og/eller helsesykepleier. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du trenger og hvor ofte du skal ha oppfølging.