logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Klumpfot

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.

Klumpfot er en relativt sjeldenmedfødt fotfeilstilling som ved riktig behandling gir en tilnærmet normal fot hos de aller fleste. Det medisinske navnet på denne diagnosen er pes equino varus, som forkortes til PEV.

Årsaken til klumpfot er ukjent.

1,4 per 1.000 barn i Skandinavia blir født med denne fotfeilstillingen. Halvparten har det i begge føtter. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som har klumpfot.. 

Når barnet blir født står foten dreiet nedover og innover. Klumpfoten (PEV) kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling. Den stive feilstillingen kalles kompleks klumpfot. 

Behandlingen starter etter fødsel og er langvarig.  

{}

Les mer på helsenorge.no

I tillegg til forandringene i foten har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Leggen og foten er ofte litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. Navnet "klumpfot" kommer fra tidligere tider da disse pasientene fikk lite eller ingen behandling av fotfeilstillingen sin. Det gjorde at foten ble helt vridd innover som en klump og medførte et betydelig funksjonstap.

Dagens behandlingsmetoder gir oftest et godt resultat med velfungerende føtter. Føttene blir gjerne litt stivere enn normalt, men er ofte ikke til hinder for deltakelse i fritidsaktiviteter og lignende. Det er imidlertid ikke uvanlig at barn med klumpfot blir litt fortere slitne enn jevnaldrende.

 

Forekomst og årsak til klumpfot

I Norge er forekomsten av tilstanden ganske stabil og 1,4 per 1.000 fødte barn blir født med klumpfot. I halvparten av tilfellene blir barna født med forandringer på begge føttene. Tilstanden er dobbel så vanlig hos gutter som hos jenter.

Årsaken til klumpfot er ukjent, men det er sannsynligvis en viss grad av arvelighet. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot hvis en av foreldrene eller søsken har tilstanden.

Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.

Foto av spedbarn med klumpføtter
Klumpføtter før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.

Utredning

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Behandling

Behandlingen består av skånsom og gradvise tøyninger av foten og  ved bruk av seriegipsing. De aller fleste barn trenger i tillegg en liten operasjon for å løsne akilles-senen (akillotomi). Den stramme hælsenen holder foten i den uønskede spissfotstillingen. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre uker, og deretter bruke en skinne på føttene om natten frem til cirka 5 årsalder.

Seriegipsing

Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet. 

Skinnebehandling ved klumpfot

Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet kun har klumpfot på en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Fysioterapi

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyninger for å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling, samt veilede og tilrettelegge for best mulig behandling for barnet og foreldre.

Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

Instruksjoner og bilder i nettversjonen (under) kan lastes ned som brosjyre i pdf-format her:

Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)

Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)

Tilbakefall av klumpfot

Tilbakefall av klumpfot forekommer hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanligste årsaken til tilbakefall er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare seks prosent tilbakefall.

Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen er en ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.

Som regel så bruker barnet tre gipser med gipsskifte hver andre uke, altså cirka seks uker samlet. Kommer vi ikke til mål med gipsing må vi vurdere å løsne akilles-senen en gang til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gange kan det vurderes forflytning av en sene som heter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett frem.

Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Dersom det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialsykehus med egen barneortopedisk avdeling.

Oppfølging

For de fleste barna er føttene korrigert i løpet av cirka to måneder med ukentlig gipsskifte. Når barna fyller ett år og begynner å gå, så vil de fleste ha føtter som ser normale ut.

Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller.

Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så funksjonell fot som mulig.

Om barnet ikke får noe tilbakefall frem til åtteårsalderen så får de mest sannsynlig lite eller få problemer senere i livet. Barnet kan delta i vanlig fysisk aktivitet og bruke vanlig skotøy. Dersom det er behov kan barnet bruke ortopediske sko tilpasset foten.

Vær oppmerksom

Se under den enkelte behandlingen.