Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 16.09.2024
Ansvarlig foretak: Haraldsplass diakonale sykehus

Diagnose

Korsbåndskade - bakre

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.

Årsaker

Bakre korsbåndskader er ofte forårsaket av et kraftig traume mot kneet. Vanlige årsaker er at forsiden av kneet eller leggen treffer noe hardt, for eksempel dashbordet i en bil ved en bilulykke, eller at noen blir taklet på fotballbanen og man treffer forsiden av leggen med stor kraft. Man kan også få en slik skade dersom man faller på kneet mens det er i en bøyd posisjon.

Dersom bakre korsbånd er røket, vil man kunne kjenne symptomer som

  • problemer med start og stopp bevegelser i kneet

  • problemer med å gå ned bakker og trapper

  • problemer med vridninger i kneet

  • smerter i fremre deler av kneet

En bakre korsbåndskade diagnostiseres med kliniske tester, røntgenbilder og ofte MR-undersøkelse. Mange bakre korsbåndskader kan være i kombinasjon med andre skader i kneet.

En isolert bakre korsbåndskade kan i mange tilfeller behandles uten operasjon. Hvis man kan få diagnostisert skaden tidlig, kan man gjennom bruk av en spesialtilpasset skinne og opptrening ofte få et svært godt resultat.

Vi klassifiserer bakre korsbåndskader utifra graden av instabilitet

  • Grad 1: En liten, delvis ruptur av ligamentet

  • Grad 2: En nesten komplett ruptur av ligamentet

  • Grad 3: En total ruptur av ligamentet. Dette skjer oftest i kombinasjon med andre skader i kneet, vanligvis da med skade av strukturer på utsiden av kneet(posterolateral skade).

De fleste grad 1 og 2 skader blir behandlet uten operasjon. Grad 3 skader av bakre korsbånd, og eventuelt med tilleggsskader, behandles med operativ rekonstruksjon av de skadde strukturene.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • om pasienten ønsker operativt tilbud
  • vekt og høyde, dersom operasjon kan være aktuelt
  • akutt skade eller snikende debut
    • Symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
    • eventuelle tidligere operasjoner
    • funn ved klinisk undersøkelser: bevegelsesutslag, svikt, låsning, stabilitet, hevelse, kraft, nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager
      • røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
      • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Utredning

Behandling

Oppfølging