Diagnose

Korsbåndskade - bakre

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.

Årsaker

Bakre korsbåndskader er ofte forårsaket av et kraftig traume mot kneet. Vanlige årsaker er at forsiden av kneet eller leggen treffer noe hardt, for eksempel dashbordet i en bil ved en bilulykke, eller at noen blir taklet på fotballbanen og man treffer forsiden av leggen med stor kraft. Man kan også få en slik skade dersom man faller på kneet mens det er i en bøyd posisjon.

Dersom bakre korsbånd er røket, vil man kunne kjenne symptomer som

problemer med start og stopp bevegelser i kneet
problemer med å gå ned bakker og trapper
problemer med vridninger i kneet
smerter i fremre deler av kneet

En bakre korsbåndskade diagnostiseres med kliniske tester, røntgenbilder og ofte MR-undersøkelse. Mange bakre korsbåndskader kan være i kombinasjon med andre skader i kneet.

En isolert bakre korsbåndskade kan i mange tilfeller behandles uten operasjon. Hvis man kan få diagnostisert skaden tidlig, kan man gjennom bruk av en spesialtilpasset skinne og opptrening ofte få et svært godt resultat.

Vi klassifiserer bakre korsbåndskader utifra graden av instabilitet

Grad 1: En liten, delvis ruptur av ligamentet
Grad 2: En nesten komplett ruptur av ligamentet
Grad 3: En total ruptur av ligamentet. Dette skjer oftest i kombinasjon med andre skader i kneet, vanligvis da med skade av strukturer på utsiden av kneet(posterolateral skade).

De fleste grad 1 og 2 skader blir behandlet uten operasjon. Grad 3 skader av bakre korsbånd, og eventuelt med tilleggsskader, behandles med operativ rekonstruksjon av de skadde strukturene.

Utredning

For å utrede din skade vil du bli undersøkt av ortoped, med røntgen og ofte med MR. Husk å ha på deg shorts når du skal undersøkes. Under undersøkelsen vil det bli gjort forskjellige tester for å gradere instabiliteten i kneet ditt, og derfra sammen bestemme den beste behandlingen for det. Dersom du har stor instabilitet i kneet, og eventuelt også tilleggsskader, vil du bli anbefalt operasjon. Du vil under denne undersøkelsen fylle ut spørreskjemaer om din knefunksjon. Dersom det har gått lang tid siden skaden, har du ofte muskelsvinn i den skadde beinet, og det er nødvendig med en treningsperiode hos fysioterapeut før operasjonen kan gjennomføres.

Røntgenundersøkelse

Før operasjonen vil du bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset. Du vil da møte sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege.

Operasjonsdagen møter du fastende. Du vil så bli klargjort for operasjon.

Behandling

Selve operasjonen foregår som regel i narkose, og med tilleggsbedøvelse av nerver i låret.

Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, og man verifiserer diagnosen. Man fjerner så det skadde korsbåndet, og frilegger der det har festet i lårbeinet og leggbeinet. For å lage det nye korsbåndet, brukes sener enten fra deg eller fra donor. Det kan være nødvendig å hente sener fra begge knær for å lage det nye korsbåndet tykt og sterkt nok. Det nye leddbåndet blir så trukket inn i borrekanaler i beinet, og festet. Ved eventuelle tilleggsskader blir disse også behandlet samtidig.

Oppfølging

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og har kun moderate smerter. Dette tar vanligvis 1-3 dager etter operasjonen.Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre. De første to ukene kan du bøye kneet til 90 grader, etter dette kan du bøye så mye du klarer. Du bruker krykker de første 6 ukene. For å gi det nye leddbåndet optimale forhold til å gro, bruker vi en spesialskinne (PCL Jack Brace) de første 3 månedene etter operasjonen. Fra 3 til 6 måneder bruker du skinnen kun ved aktivitet.

Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut for videre opptrening.

De fleste pasienter med denne typen skader må vente rundt 12 måneder før de går tilbake til idrettsaktiviteter.