logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Kreft i skjeden

Kreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10-20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
Skjeden (vagina) strekker seg fra skjedeåpningen og til livmoren. 

Symptomer

De vanligste symptomene er utflod, blødning og smerte, men disse symptomene kommer ofte sent. 

Årsak

Årsaken til kreft i skjeden er ukjent, men infeksjon forårsaket av HPV (humant papillomavirus) har sannsynligvis en betydning for utvikling av kreft i skjeden.


Henvisning og vurdering

Dersom fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. 

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. 

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar ofte blodprøver og gjennomfører en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. 
Det gjøres inspeksjon av utbredelse av svulsten og det tas vevsprøve fra svulsten, noen ganger flere steder. Dersom det er mistanke om at svulsten har spredt seg til blære eller tarm gjøres det en undersøkelse av blæren (cystoskopi) og endetarmen (rectoskopi).
Tilleggsundersøkelser er eventuelt CT av lunger og mage og/eller MR av mage/bekken. 

Hensikten med de ulike undersøkelsene er å anslå svulstens celletype, utbredelse og eventuell forekomst av spredning for å kunne bestemme videre behandling. 




​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 


​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


Behandlingen er avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Ulike behandlingsmetoder benyttes. 

Hvis det er mulig å fjerne svulsten operativt, innebærer dette som regel fjerning av hele eller store deler av skjeden. I tillegg fjernes livmoren med livmorhals og støttevevet omkring. Det kan i helt spesielle tilfeller være mulig å få utført en plastisk operasjon hvor man konstruerer en ny skjede. 

Ofte vil strålebehandling være den mest egnede behandlingsform, som regel i kombinasjon av utvendig og innvendig stråling. Det kan også være aktuelt å gi strålebehandling etter operasjon. 

Cellegift kan være aktuelt i tillegg til både kirurgi og strålebehandling, og hvis sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen.

Oppfølging

Etter avsluttet behandling vil man bli innkalt til kontroll jevnlig ca. hver 3. måned det første året, deretter hvert halvår de neste 4 årene. Kontrollene foregår på lokalsykehuset  eller hos privatpraktiserende gynekolog.

Kontroller hos legen går vanligvis ut på:
  • Samtale med legen
  • Generell undersøkelse
  • Gynekologisk undersøkelse 
  • Eventuelt blodprøve 
  • Ved mistanke om tilbakefall kan det bli gjennomført CT undersøkelse eller ytterligere utredning der det finnes nødvendig 

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.