Diagnose

Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefekt

Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel er en medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom) og tilhører en undergruppe medfødte stoffskiftesykdommer som kalles fettsyreoksidasjonsdefekter. Den er svært sjelden og rammer færre enn 1 av 75.000 nyfødte, dvs at ett barn eller færre fødes med denne sykdommen i Norge per år. En enzymsvikt fører til svikt i nedbrytningen av lange fettsyrer. Tilstanden medfører energimangel.

Fettsyrer er blant annet viktige byggestener i cellemembraner, de brukes i kommunikasjon mellom celler og er en viktig energikilde, særlig for muskelceller. Lange fettsyrer er avhengige av et stoff som heter carnitin for å komme inn i cellene. Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel skyldes en redusert effekt/mangel på enzymet langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase. Dette enzymet sørger for å bryte ned langkjedede fettsyrer i cellenes energifabrikker, mitokondriene. Defekten reduserer forbrenningen (β-oksidasjon) av langkjedet fett. Resultatet er sviktende energiproduksjon. Spesielt under faste vil kroppen prøve å omsette fettsyrer, og når reaksjonen ikke fungerer, hoper det seg opp biprodukter som er giftige for kroppen og for hjernen. I tillegg får ikke kroppen nok energi.

Symptomer

Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel har tre hovedpresentasjonsformer:

30–50 prosent av barn blir alvorlig syke i første leveuke med sløvhet, lavt blodsukker, muskelsvakhet og påvirkning på lever og hjerte.
Tilstanden kan også debutere senere i de første levemånedene eller enda senere i barnealderen i form av episoder med sløvhet, lavt blodsukker og påvirkning på lever og hjerte.
Hos en tredje gruppe debuterer sykdommen i tenårene eller som voksen, hovedsakelig med muskelsmerter.

Det er vanligere at symptomene kommer i forbindelse med at barnet avvennes fra nattmat og/eller ved feber eller interkurrent sykdom siden kroppen da har ekstra økt behov for energi. Graden av sykdom avhenger av hvor alvorlig mangelen på enzymet er.

På sikt har pasienter med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel økt risiko for å utvikle skader på netthinnen, som kan føre til blindhet. Friske mødre til barn med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel har under graviditeten overhyppighet av akutt fettlever og svangerskapsforgiftning.

Årsaker

Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel er en medfødt, arvelig sykdom. Den grunnleggende årsaken til sykdommen er en feil i arveanlegget (genene) som styrer dannelsen eller funksjonen av enzymet angkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase. Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel arves autosomalt recessivt; det innebærer at begge foreldrene er friske bærere av et skadet (mutert) gen. Ved hver graviditet er det 25 prosent risiko for at neste barn arver genfeilen fra mor og far og dermed får sykdommen.

Utredning

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer (nyfødtscreening). Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase-mangel er en av de 26 tilstandene som screenes for. Et avvikende screeningsvar kan gi mistanke om sykdommen før den bryter ut men må følges opp med ny blod- og urinprøve av barnet. Biokjemiske stoffskifteprodukter fra urin og blod vil ofte være tilstrekkelig for diagnosen, men senere er det nødvendig med blodprøve/hudprøve for å måle graden av enzym mangel og for å finne genfeilen.

Nyfødtscreening-blodprøve

Nasjonal behandlingstjeneste for nyfødtscreening ved Oslo universitetssykehus har nasjonalt behandlingsansvar for barn med Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase-mangel og har utarbeidet behandlingsprotokoll for denne tilstanden.

Avdeling for nyfødtscreening på Oslo universitetssykehus

Behandling

Diettbehandling

Behandlingen er avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen. I hovedsak er behandlingen diett. Maten settes sammen på en slik måte at den ikke inneholder mer av de nevnte langkjedede fettsyrene enn det prøver og beregninger viser at den enkelte kan tåle. I praksis får spedbarn amme deler av måltidet. Resten av måltidet består av en spesiell morsmelkserstatning og gis på flaske. Overgang til fast føde må gjøres i nøye samråd med ernæringsfysiolog.

Barna ernæres med karbohydrat-rik kost med redusert mengde langkjedet fett og økt tilskudd av MCT-fett. I noen tilfeller kan det være aktuelt med gastrostomi for kontinuerlig ernæring på pumpe gjennom natten. Når barnet er eldre kan det vurderes å gi barnet måltid med ukokt maisstivelse til kvelden og tidlig frokost. Dette må vurderes under overvåkning på sykehus. Noen ganger gis det tilskudd av carnitin, som er et stoff som lages naturlig i kroppen.

Carnitin bidrar til å binde giftige stoffer og skille det ut i urinen. Regelmessige måltider er viktig. Barn trenger oftest mat i løpet av natten, selv utover spedbarns- og småbarnsalder. Dietten justeres ut fra blodprøver og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog.

Det kan være stor forskjell fra person til person hvor "streng" dietten er.

SOS-regime

Dersom barnet får feber, omgangssyke eller faster, øker sjansene for at en metabolsk krise skal utvikles. Barnet må da stoppe all vanlig mat og få tilførsel av en spesiell sukkerløsning ( SOS-regime) i en viss mengde og hyppighet. Ev. må barnet innlegges på sykehus for intravenøs ernæring (glukose).

Oppfølging

Barn med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel kan ha ulike forløp. Presentasjonsformer i nyfødtperioden har en betydelig dødelighet. Hos barn med mildere enzym mangel kan tidlig diagnose gi forebyggende diettbehandling og minske risikoen for metabolske kriser og dermed nevrologiske skader. Imidlertid mangler vi data på langtidsprognosene hos disse pasientene.

Å få et barn med en alvorlig medfødt stoffskiftesykdom kan oppleves som et sjokk og en sorg for mange foreldre. Tilstanden vil medføre betydelig innsats fra foreldre med regelmessige måltider/spesialdiett og de må kunne starte SOS-regime hos barnet ved tegn på sykdom.

Jevnlig oppfølging er nødvendig både hos spesialist i stoffskiftesykdommer og klinisk ernærngsfysiolog med kompetanse på medfødte stoffskiftesykdommer.