Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 05.01.2026

Ansvarlig foretak: Universitetssykehuset Nord-Norge

Diagnose

Lymfekreft

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og av og til strålebehandling.

Lymfekreft, eller lymfom, er en type kreftsykdom som oppstår i lymfesystemet, som er en del av kroppens immunforsvar. Det finnes over 60 forskjellige typer lymfekreft. Derfor kan både symptomer, behandling og forventet sykdomsforløp være forskjellig fra person til person.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Lymfekreft er en kreftform som oppstår i kroppens immunsystem. Fordi immuncellene våre finnes i hele kroppen, kan sykdommen oppstå i mange ulike organer, men den starter oftest i lymfeknutene, milten eller beinmargen..

Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. Disse er enklest å oppdage på halsen, i armhulene eller i lysken.

Andre symptomer kan være vedvarende feber, nattesvette, utilsiktet vekttap.

To hovedtyper

Vi deler som regel lymfekreft inn i to typer. Hvilken type du har, er avgjørende for hvilken behandling du får.

Hodgkin lymfom: Utgjør ca. 10 % av tilfellene. Målet med behandling er å bli frisk.
Non-Hodgkin lymfom: Utgjør ca. 90 % av tilfellene. Deles ofte inn i undergrupper:
- Hurtigvoksende: Krever rask behandling, men målet er som regel at du skal bli helt frisk.
- Langsomtvoksende: Utvikler seg over lang tid. Her er målet ofte å holde sykdommen i sjakk slik at du kan leve godt med den i mange år.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder ved lymfomer, Helsedirektoratet

Utredning

Utredningen skal avklare om du har lymfekreft eller ikke og eventuelt hvilken type du har.

Hva skjer under utredningen?

Vevsprøve (biopsi): Vi tar ut en liten bit av en lymfeknute eller svulst. Dette er den viktigste prøven for å stille diagnosen.
Billeddiagnostikk: Vanligvis tas en CT og av og til MR eller PET-CT for å se utbredelsen.
Blodprøver og av og til beinmargsprøve

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Det tar vanligvis inntil to uker fra første møte på sykehuset til vi har en plan for behandlingen din klar.

Blodprøve

Benmargsprøve

PET

Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.

Pakkeforløp hjem for kreft (helsenorge.no)

Behandling

Hvis du har lymfekreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Vi tar en beslutning om din behandling i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:

Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Les mer om samvalg på helsenorge.no

Behandlingen tilpasses hvilken type lymfekreft du har. Noen typer krever rask oppstart med cellegift, immunterapi og av til strålterapi, mens i andre tilfeller kan observasjon uten behandling være det beste.

Cellegiftbehandling

g_4d84095e_deb5_406f_aaf0_d56cc7066636

Strålebehandling

Oppfølging

Etter behandlingen vil du bli fulgt opp med faste kontroller, først hos spesialist og senere hos fastlegen din.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Det er ikke uvanlig med noe seneffekter etter kreftbehandlingen. Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med/etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Vær oppmerksom

Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever:

Vedvarende feber eller økt tendens til infeksjoner
Blødningstendens
Kraftig nattesvette eller vekttap du ikke kan forklare
Forstørrede lymfeknuter

Lymfekreft

Informasjon fra Helsenorge

Symptomer

To hovedtyper

Henvisning og vurdering

Henvisningsrutiner for helsepersonell

Utredning

Utredning Vis mer

​​Pakkeforløp hjem

Behandling

Behandling Vis mer

Oppfølging

Oppfølging Vis mer

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Vær oppmerksom

Pakkeforløp hjem