Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 21.01.2025
Ansvarlig foretak: Haraldsplass diakonale sykehus

Diagnose

Meniskskade - ytre (lateral)

Menisken på utsiden av kneet (laterale menisk) er svært viktig som støtdemper i den ytre delen av kneet, og den absorberer cirka 70 prosent av belastningen som går gjennom utsiden av kneet. Skader av den ytre menisken er ikke så vanlig som skader på den indre menisken, fordi den er ikke så fast festet til leddkapselen.

Symptomer

  • Smerte
  • Hevelse og stivhet som øker på over de første dagene
  • Følelse av at kneet hekter seg opp eller låser seg
  • Problemer med å strekke ut kneet

En skade på den ytre menisken er svært viktig å reparere når det er mulig. Dersom man må fjerne mye av denne menisken vil man utvikle slitasje i den ytre delen av kneleddet.

Henvisning og vurdering

Dersom du har en meniskskade, og opplever låsninger i kneet, bør du henvises raskt for utredning og behandling. 

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • om pasienten ønsker operativt tilbud
  • vekt og høyde, dersom operasjon kan være aktuelt
  • akutt skade eller snikende debut
    • Symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
    • eventuelle tidligere operasjoner
    • funn ved klinisk undersøkelser: bevegelsesutslag, svikt, låsning, stabilitet, hevelse, kraft, nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager
      • røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
      • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Diagnostisering av en ytre meniskskade

Diagnostisering av en ytre meniskskade gjøres ved hjelp av undersøkelse og testing av kneet. I mange tilfeller kan det være nyttig å ta MR av kneet for å se hvor stor skaden er, og hva slags skade det er.

Husk å ha på deg shorts når du skal undersøkes. Under undersøkelsen vil det bli gjort forskjellige tester for å diagnostisere skaden i kneet ditt, og derfra sammen bestemme den beste behandlingen. Dersom du har en meniskskade som bør repareres, og eventuelt også tilleggsskader, vil du bli anbefalt operasjon.

MR

Behandling av en ytre meniskskade

Dersom du har en skade i den ytre menisken som er mulig å reparere vil vi alltid anbefale dette, spesielt hos yngre pasienter.

Før operasjonen vil du bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset. Du vil da møte sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege.

Operasjonsdagen møter du fastende. Du vil så bli klargjort for operasjon.

Faste

​Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

Under

Selve operasjonen foregår som regel i narkose.

Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, for å bekrefte skaden i menisken. Dersom menisken er mulig å reparere, vil den sys fast til leddkapselen. Hvis menisken ikke er mulig å reparere, vil man fjerne det ødelagte meniskvevet.

Etter

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og kun har moderate smerter. Du vil vanligvis bli utskrevet samme dag eller dagen etter operasjon.

Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre.

Dersom du har fått reparert menisken, skal du bruke krykker i 6–8 uker, og du kan bare støtte foten nedi bakken når kneet er strakt. Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut. Du kan ikke sitte på huk de første 4 månedene, og vi anbefaler at du venter med vridningsaktiviteter i 6 måneder etter operasjonen.

Dersom vi kun har trimmet menisken, skal du kun bruke krykker i 3 dager, og så kan du belaste det smertene tillater. Du kan være tilbake i fysisk aktivitet etter cirka 2 uker.

Håndtering av bandasje

Bandasjen blir som regel skiftet på før du reiser hjem. Det blir da lagt på en vanntett bandasje du kan dusje med. Dersom bandasjen er tørr, hel og tett skal denne ligge på i 14 dager. Dersom bandasjen ikke blir skiftet, må du skifte til vanntett bandasje før du skal dusje, tidligst 48 timer etter operasjon. Pass på at du er ren på hendene ved bandasjeskift. Ny bandasje får du kjøpt på apoteket.

Ved sting skal disse fjernes hos fastlegen etter cirka 14 dager. Ved stripset sår kan disse ligge på etter fjerning av bandasje, til de faller av selv. Dersom de ligger på mer enn én uke etter at bandasjen er fjernet, kan stripsene også fjernes.

Dersom det er brukt selvabsorberende sting, kan du se en knute som stikker ut. Denne kan klippes inntil huden etter 14 dager om den ikke har falt av.

Hvilke typer sting du har, står beskrevet i operasjonsbeskrivelsen.  

Vær oppmerksom


Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.