For barnet kan urininkontinens være et stort problem som kan føre til dårlig selvfølelse. Selv om den medisinske risikoen er lav, bør derfor barnet bli utredet og tilbys behandling fra skolealder.
En viktig forberedelse før konsultasjon på sykehuset, er å logge tidspunkt for vannlating, mengde urin og eventuelt lekkasje av urin. Det er også viktig å få med oversikt og tidspunkt for væskeinntak. Vi kaller slik loggføring for «miksjonslister» miksjon = vannlating).
En av de vanligste årsakene til lekkasje hos ellers friske barn er en urolig blære som vil tømmes selv med små urinmengder. Barnet har ofte vanskelig for å oppfatte signalene fra blæren i tide. En annen vanlig årsak til lekkasje er at barnet stadig utsetter vannlating og tisser for sjelden i løpet av en dag.
Viktige spørsmål å stille:
- Er det vanskelig å starte tissingen?
- Må barnet presse eller trykke på magen for å få ut urinen?
- Tisser barnet i omganger, eller i en samlet porsjon?
- Er strålen svak, tar det lang tid å tisse?
På sykehuset
Ved barne- og ungdomsklinikken utfører vi uroflow-målinger (strømningsmåling). Dette skjer ved at barnet tisser med full blære i et toalett med en spesiell måler. I undersøkelsen registreres tissingen med en kurve på et papir. Kurven gir informasjon om hastigheten på urinstrømmen, om strømmen er kontinuerlig eller ujevn, og i tillegg blir det registrert urinmengde og tissetid. Etterpå måles resturinen, og vi tar tester med urinstix (urinstrimmel).