Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 15.10.2026
Ansvarlig foretak: Helse Bergen
Diagnose, Uvealt melanom

Kreft i øyet

Den hyppigste kreftformen i øyet, er uvealt melanom. Svulsten er en type føflekkreft som starter i øyets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbuehinne (iris).

Det blir oppdaget cirka 60-70 nye tilfeller av uvealt melanom i Norge hvert år. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er omkring 65 år, men sykdommen kan finnes i alle aldersgrupper og det er ingen vesentlig forskjell mellom kjønnene.

Symptom

Symptomene ved uvealt melanom er ukarakteristiske og avhenger i stor grad av hvor i øyet svulsten er lokalisert.
 
Generelt kan en si at svulster som ligger fortil i øyet ofte vokser seg store før de gir symptomer, mens svulster som er lokalisert inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrrelser på et tidligere stadium.

Melanom i øyet fører ofte til en skygge i synsfeltet eller en fordreining av synsbildet. Svulsten kan også føre til forhøyet øyetrykk og smerter.

1. Pasienter med intraokulær tumor som kan være aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt melanom og i enkelte tilfeller også choroidalt hemangiom, metastase eller annen uavklart tumor), skal henvises til den flerregionale behandlingstjenesten ved Øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.

2. Ved usikker diagnose er det ofte mest hensiktsmessig å henvise pasienten til poliklinisk undersøkelse. I tillegg til detaljerte opplysninger om anamnese og kliniske funn (inkludert MOLES-gradering), skal man legge ved resultatene av nye og ev. tidligere bildeundersøkelser (fundusfotografier, ultralyd B-scan med angivelse av tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Henvisningen må også inneholde oppdatert kontaktinformasjon med pasientens telefonnummer.

3. Ved klinisk mistanke om uvealt melanom kan man også ta direkte kontakt med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen, for å diskutere behovet for ytterligere utredning og hastegrad for innleggelse.

Hvis det er praktisk mulig bør pasienten først utredes på hjemstedet med MR orbita/cerebrum, CT thorax/abdomen/bekken, samt vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidligere cancersykdom eller høy risiko for cancersykdom i form av hereditet, kliniske symptomer etc., bør det tas supplerende blodprøver med tumormarkørene CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).

Svarene på alle disse undersøkelsene skal pasienten ta med seg ved innleggelsen eller de må ettersendes snarest mulig. Det samme gjelder ev. bildeundersøkelser av øyet (fundusfotografier, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).

4. I særlige tilfeller kan pasienten også innlegges som øyeblikkelig hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjoner hvor det foreligger en stor intraokulær tumor, et klinisk sikkert uvealt melanom eller hvis tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter. 

Man bør da avklare dette med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen og sørge for at pasienten får med seg et adekvat henvisningsskriv.

Kvalitetsverktøy

  • Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. IS-2723, 2018, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N, Tranheim R, Bærland T. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, Intraokulære svulster, s.118-123 (rev. 2015), 2010, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N. Uvealt malignt melanom. Norsk Melanom Gruppe, Veileder, kapittel 16, s. 40-42, http://www.onkologiskforum.org, 2007, Nasjonal retningslinje.
  • Kvalitetsregistre ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus hvor kliniske opplysninger og behandlings- og resultatvariabler registreres.

Utredning

Alle pasienter med synsforstyrrelse av ukjent årsak bør få undersøkt øyebunnen. Legen vil da bruke et såkalt oftalmoskop som gjør det mulig å se inn i øyet gjennom pupillen (som på forhånd er utvidet med øyedråper).

Et malignt melanom kan en ofte se som en rund, gråbrun svulst i øyebunnen. Det kan være vanskelig å skille et melanom fra andre pigmenterte flekker og godartede svulster i øyet.

Metodene som en bruker for å stille diagnosen, er blant annet ultralydundersøkelse av øyet og kontrastundersøkelse (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens størrelse, plassering og blodforsyning.
 
MR-undersøkelse blir også brukt til å beregne svulstens størrelse og lokalisjon. Ved små svulster og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å se om det tilkommer vekst eller andre tegn på at dette er en ondartet svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan være nødvendig for å skille mellom melanom og svulster av annen årsak.

Ved mistanke om uvealt melanom må det også gjøres en mer omfattende utredning med CT-undersøkelser av brystkasse, mage og bekken, og blodprøver for å utelukke at det foreligger spredning til andre steder i kroppen. 

Behandling

I dag kan de fleste pasienter med uvealt melanom strålebehandles med såkalt episkleral brachyterapi som er en form for strålebehandling der selve strålekilden midlertidig blir festet på øyeeplet.

Hvis svulsten er for stor eller omfatter store deler av synsnerven, anbefaler en kirurgisk fjerning av øyet (enukleasjon).

I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finnes også andre behandlingsalternativ.
 

 

Oppfølging

Etter behandling av uvealt melanom må pasientene jevnlig kontrolleres med tanke på komplikasjoner, vekst av tumor og mulig spredning av sykdommen.

Sist faglig oppdatert 15.10.2026