Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
Hydrocephalus er en tilstand der hjernevæske hoper seg opp i hjernens hulrom. Dette fører til forhøyet trykk i hjernen og mange har behov for å operere inn et dren (shunt). Tilstanden blir ofte kalt vannhode.
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hvis sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken blir hindret, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.
De hyppigste årsakene til hydrocephalus er
hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn)
hjernesvulst
hjernehinnebetennelse
ryggmargsbrokk
misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose)
forandringer i bakre skallegrop («Chiari»).
Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.
Hydrocephalus blir vanligvis delt inn i to ulike kategorier
Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.
Utredning
Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk, må undersøkes.
Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.
Hvis plagene er mindre åpenbare, er det svært viktig å følge utviklingen av barnets hodeomkrets over tid. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.
Mange ganger kan en ultralydundersøkelse av hodet hos små barn (med åpen fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen, da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle hjernens hulrom.
Hvis avlastende operasjon er nødvendig, eller hvis situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR-undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.
Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.
Behandling kan foregå på to måter
Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
Kirurgisk inngrep for å lage en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken. Det kan gjøres på to måter:
a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er en kikkhullsteknikk hvor vi lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommuniserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.
b) Shuntbehandling
Dette innebærer å operere inn et rørsystem av silikon med en ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.
Om shuntbehandling
Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Hvis det er første gang barnet får shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike restriksjoner for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.
Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne fungere like godt som kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.
Hvis barnet har en justerbar ventil, kan man justere motstanden og forsøke å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.
Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.
God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd. Kontakt lege, eventuelt sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:
rødhet, varme eller hevelse langs shunten
feber
puss/sekret fra operasjonssåret
væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret
Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk. Shuntsvikt kan skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan også oppstå mange år etter operasjonen.
Begynnende symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og forskjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelig å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.
Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.
Vanlige symptomer
unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
fyldig/fremtredende fontanell
irritabilitet
tretthet, slapphet
nedsatt matlyst
gulping
venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
forsinket utvikling
Symptomer som krever akutt behandling
spent fontanell
sprutoppkast
solnedgangsblikk (betyr at iris (det fargede området i øyet) legger seg i nedre kant av øyet, som i en «solnedgang». Barnet klarer da ikke å løfte blikket eller se oppover.
opistotonus (barnet ligger i «bro» og lener hodet bakover)
anfall/kramper
nedsatt bevissthet
Vanlige symptomer
hodepine
kvalme eller oppkast
nedsatt energinivå
synsproblemer eller dobbeltsyn
ustøhet
irritabilitet
nedsatt konsentrasjon
dårligere skoleprestasjoner
Symptomer som krever akutt behandling
lysskyhet
sprutoppkast
anfall eller kramper
nedsatt bevissthet
Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.
Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell. Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for å måle væskestrømmen gjennom de ulike delene / ventil og rørsystem.
Oppfølging
Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus, følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.
Hvis det er første gang barnet blir behandlet for hydrocephalus, gjør vi vanligvis en MR-undersøkelse etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt, venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.
Hvis det er gjort et kikkhullsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.
I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling og en normal utvikling, være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.
Å leve med shunt
Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.
Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.
Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Vanlige spørsmål
Stingene blir fjernet 10–12 dager etter operasjonen. Vi avtaler før hjemreise om dette blir gjort på vår dagavdeling eller hos helsesøster/fastlege.
Avdelingen og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter at stingene er fjernet.
De fleste som får anlagt shunt, kan leve et fullgodt liv hvis ikke grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen tilsier noe annet.
Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.
Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett.
Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.
Ja, det er trygt å fly.
Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.
Noen ventiler er mer følsomme for sterk magnetisme, slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkelsen.
Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får operert inn shunt.
