-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Diagnose
Akutt funksjonssvikt
Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.
Symptomer
Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid (dager til noen få uker) har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Dette skyldes vanligvis en akutt oppstått sykdom eller en akutt forverrelse av en kronisk sykdom.
Det typiske er at det i løpet av 1 – 2 uker inntreffer en klar forverring innen ett eller flere av disse områdene:
- Fall- og falltendens og/eller redusert mobilitet (som å ikke komme ut av sengen)
- Dehydrering og underernæring (får ikke i seg vått eller tørt)
- Utvikling av delirium (akutt forvirring, akutt endring eller tap av kognitiv funksjon)
- Inkontinens (urinlekkasje)
Funksjonssvikt har to årsaker:
- sykdom/skade eller
- aldring, hvorav aldring skjer langsomt.
Følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade.
Eldre menneskers organreserver kan være svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet («akutt funksjonssvikt»).
Utredning
Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorlig sykdom hos eldre personer. Pasienten blir derfor som regel henvist til utredning på sykehus av fastlege eller annen helsetjeneste.
Akutt funksjonssvikt kan ha en rekke ulike årsaker. Noen av de vanligste er:
-
infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodforgiftning mm)
-
hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt mm)
-
blodpropp i lungen
-
anemi (lav blodprosent)
-
nyresvikt
-
forstyrrelser i kroppens saltbalanse
-
hjerne-kar-sykdom (hjerneslag)
-
kreft
- alkoholrelaterte problemer
- skader (bruddskader)
- legemiddelbivirkninger
Pasientene trenger en rask, målrettet og tilstrekkelig omfattende utredning for å finne årsaker til sykdom eller skade. Det kan ofte være vanskelig å stille diagnosen hos eldre personer ettersom symptomene er uklare/diffuse.
Det er nødvendig med en grundig og fullstendig somatisk undersøkelse. Dette inkluderert en nevrologisk undersøkelse, vurdering av sår, hudstatus og tannstatus. Det bør spesielt rettes oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør vurderes grundig og behandles etter gjeldende retningslinjer.
For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkelser. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkelser og røntgenundersøkelse (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptomer inngår CT eller MR av hjernen i utredningen.
Pasienter med akutt funksjonssvikt har nytte av en helhetlig, tverrfaglig og teambasert utredning, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglige teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innen for geriatri. I tillegg kan det være aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.
Behandling
Den utløsende årsaken til funksjonssvikten skal behandles så langt det er mulig.
Som regel trengs
- grundig gjennomgang av legemiddellisten
- optimal smertebehandling
- hjelp til å gjenopprette normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringer i blodprøvene osv).
Det gir best resultat hvis pasienter behandles i en akuttgeriatrisk enhet med systematisk forebygging av komplikasjoner, tverrfaglig utredning og tidlig rehabilitering. Dette har vist seg til å kunne bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Den er mest effektiv hvis den tilbys kort tid etter innleggelse og til pasienter som kan ha en sjanse til å returnere til eget hjem.
Behandlingsstrategien innebærer også tidlig planlegging av utskrivelse, spesielt med tanke på om pasienten kan utskrives direkte til hjemmet eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphold.
Oppfølging
Forløpet er avhengig av mange ulike faktorer, men jo tidligere de utløsende årsakene blir identifisert og behandlet og jo tidligere man kommer i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.