logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Brannskade - behandling av barn

Behandling av brannskader hos barn strekker seg fra enkel sårbehandling ved små skader, til omfattende intensivbehandling ved større skader. Primærbehandling ved brannskadede barn er å stabilisere barnet, undersøke skadens omfang og gi rett behandling. Målet er å prøve å gjenopprette barnets funksjonstilstand før skaden oppsto.

Overfladiske brannskader rammer de øverste lagene i huden. De kan være svært smertefulle, men gror vanligvis uten arrdannelse. Nedkjøling under rennende vann begrenser skaden og er smertestillende.

Les mer på helsenorge.no

Før

Barnet kommer først til akuttmottaket. Der gjennomføres nedkjøling dersom dette ikke er gjort tidligere, og hvis det ansees som fortsatt nødvendig.

Brannskadens type, lokalisasjon, utbredelse og dybde undersøkes nøye. Dybdevurderingen kan være vanskelig, ofte tar det ett til to eller flere døgn før man ser omfanget av skaden. Det er spesielt vanskelig å vurdere brannskader hos små barn. Ofte legges derfor barnet i narkose (får sovemedisin) slik at man kan gjøre en grundig vurdering og rense sårene godt.

Ved store brannskader hos små barn eller barn med andre sykdommer i tillegg flyttes barnet etter den første vurderingen til intensiv‐ eller postoperativ avdeling for en periode (fra noen timer til flere dager). Etter dette flyttes barnet til ansvarlig sengepost, hvor behandlingen fortsetter. I alvorlige tilfeller vurderes det om pasienten skal flyttes til brannskadeavsnittet på Haukeland universitetssykehus.

Under

Overfladiske skader

Ved overfladiske skader kan sårene gro med jevnlige sårskift. Det kan brukes forskjellige typer bandasjer. For eksempel brukes Aquacel Ag, en sølvholdig bandasje, som kan ligge på skaden i inntil 14 dager av gangen. Dersom det er eller oppstår betennelse i sårene må barnet ha sårskift og bades i for eksempel medisinsk grønnsåpe daglig til sårene er rene. Ofte kan barnet være hjemme i permisjon mellom sårskiftene.

Dype skader

Dypere skader må behandles med kirurgi. Brannskadene dekkes da med bandasjer som skiftes hver eller annenhver dag inntil man mener at sårene er klare for hudtransplantasjon. For at en transplantasjon skal være vellykket er det viktig at alt skadet vev er borte og at det ikke er betennelse i såret. Det kan derfor være nødvendig med flere operasjoner hvor sårene blir rensket før hudtransplantasjonen. Dette gjøres i narkose. Bruk av eventuell antibiotika avgjøres for hver pasient. Generelt er man tilbakeholdne med bruk av antibiotika.

Hudtransplantasjon

Ved en hudtransplantasjon tar man (høster) tynn delhud eller tykk fullhud fra et annet sted på kroppen. Dette stedet kalles donorsted. Tynn delhud er kun et tynt, overfladisk lag av huden, mens hvis man trenger tykk fullhud tar man et litt tykkere og dypere lag i huden. Donorstedet er ofte på lysken, låret eller innsiden av overarmen. Hos de minste barna kan man også høste hud fra hodet. Donorhuden legges på sårene slik at den gror. Bandasjene på brannsåret skal da ikke skiftes på 4‐5 dager slik at den nye huden får tid til å feste seg. Bandasjen på donorstedet kan være urørt i inntil 10 dager.

Ved høsting av delhud skal såret ved donorstedet gro av seg selv uten komplikasjoner. I noen tilfeller kan det oppstå en forskjell i hudpigmentene (fargeforskjell fra huden omkring) eller arrdannelse. Ved høsting av fullhud må donorstedet lukkes med sting og vil etterlate et arr. Videre oppfølging av brannsåret bestemmes når bandasjen er fjernet. Dette avhenger av om den nye huden har festet seg i såret og/eller om det har oppstått en betennelse. Hvis alt ser fint ut forventes en til tre uker med sårstell og bandasjering. Dersom den nye huden ikke har festet seg er det ofte nødvendig med videre sårstell og en ny hudtransplantasjon. Overfladiske ansiktsskader dekkes ikke alltid med bandasje, men vaskes og smøres regelmessig med steril vaselin. 

 Gjør det vondt?

Opplevelsen av smerter varierer fra barn til barn. Barnet får i utgangspunktet en fast dose smertestillende medikamenter som skal sørge for jevn smertelindring. Doseringen kan justeres i tråd med det enkelte barns behov. I forbindelse med sårstell kan det ofte være nødvendig med ekstra smertestillende og i noen tilfeller beroligende medisin i forkant av sårskiftet (dormicumsaft). Det kan også være nødvendig å stelle og skifte på såret i narkose. Noen barn kan også være plaget av kløe når brannskadene gror, dette kan lindres med kløestillende medisin.

Hvor lenge varer behandlingen?

Mindre overfladiske brannskader gror vanligvis innen 14 dager, og det er sjelden nødvendig med innleggelse på sykehus. Ved omfattende og dype skader kan sykehusoppholdet vare i flere måneder, inkludert overflytning mellom spesialist‐ og lokalsykehus. Eventuell behandling av transplantasjonsområder og arr er veldig individuelt og kan ta 1‐1,5 år, eller til arrene begynner å blekne. Først da kan arrene eventuelt behandles kirurgisk. Unntaket er hvis arrene gir nedsatt funksjon hos barnet, for eksempel hemmet bevegelse av ledd.

Etter

Grotid og omfang av arrdannelse og smerteopplevelse er veldig forskjellig og avhengig av pasientens genetikk, eventuelle tilleggs sykdommer og om pasienten røyker eller blir utsatt for passiv røyking. Noen smerter eller arr kan vare livet ut.

Forholdsregler

Når sårene er grodd må barnet smøres med uparfymert fuktighetskrem for å holde huden myk og minske arrdannelse. Skaden må også skjermes for sollys i ca. 1 år ved å dekke til skaden med tøy og bruke høy solfaktor. Dette for å unngå stygge arr. Brannskader som har grodd bør skånes for friksjon av trange klær, belter, seler og lignende. Disse områdene vil sjelden bli like robuste som normal hud.

Oppfølging

Noen barn trenger oppfølging med kompresjonsplagg. Dette er et spesialsydd plagg i et materiale som skal stramme over arrene for å hindre at disse blir store, klumpete og gir redusert bevegelighet i området. Behandlingen med kompresjonsplagg kan være noe ubehagelig i starten, men en venner seg fort til det og det skal ikke være smertefullt. Det finnes forskjellige typer og metodene varierer noe.

Arrbehandlingen gjennomføres og følges opp av ergo‐ eller fysioterapeut sammen med plastikkirurg tilknyttet avdelingen. Videre oppfølging etter dette skjer via fastlege, som henviser barnet tilbake til spesialisthelsetjenesten ved behov.