-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Diagnose
Crohns sykdom hos barn og unge
Crohns sykdom er en kronisk, livslang tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men en del trenger kirurgisk behandling.
Symptomer
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er sjelden hos barn og unge, men det er et økende antall som får sykdommen. Opptil 1 av 4 av alle med IBD får symptomer før 18 års alder, men sykdommen er uvanlig før 2 års alder. Man skiller mellom Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.
Ved Crohns sykdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen, og ikke bare i tykktarmen som ved ulcerøs kolitt. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter, men sykdommen kan gi varierende grad av plager og er mange ganger vanskelig å påvise. Andre symptomer er veksthemning, slapphet, forsinket pubertet, lav blodprosent, vekttap og munnsår. Noen har hatt ulike mageplager i lang tid før de kontakter lege, andre får akutt innsettende plager. Hos de aller fleste kan man imidlertid stille diagnosen med skopi.
Hvis man har Crohns sykdom i tarmen og symptomer som diare, magesmerter og vekttap, er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.
Sykdommen krever livslang oppfølgning, og barn og unge følges som regel av lokal barneavdeling. Hensikten med oppfølgningen er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjoner.
Henvisning og vurdering
Det er som regel pasientens fastlege som henviser pasienten til sykehuset for utredning og/eller behandling av mistenkt Crohns sykdom.
Utredning
Aktuelle undersøkelser
- Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
- Blodprøver
- Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
- Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
- Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
- MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
- MR bekken kan være aktuelt ved plager i endetarm
- Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.
Behandling
- Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (Remisjon)
- Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
- Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen
Oppfølging
Pasienten følges opp på lokal barneavdeling.