Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Egglederkreft

Egglederkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Symptomer

Unormal blødning fra skjeden, magesmerter og vandig utflod kan være symptomer på egglederkreft. Ved avansert sykdom er symptomene oftest diffuse: endret avførings- og vannlatingsmønster, redusert allmenntilstand, dårlig appetitt, kvalme og tretthet. Opphopning av væske i bukhulen (ascites) kan være første tegn på sykdommen. 

Vi kjenner i dag ikke årsaken til kreft i egglederen, men i noen tilfeller kan arv spill en rolle.
 

Egglederkreft deles inn i 4 stadier

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert  i en eller begge eggledere.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor egglederne til livmoren, eggstokkene eller andre organer i bekkenet.
  • Stadium III: Svulsten har  spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen, langs hovedpulsåren eller i lyskene.
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.

Utredning

Ved mistanke om egglederkreft henviser fastlegen din deg til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog for videre utredning.

Dette innebærer gynekologisk undersøkelse og ultralyd av eggstokkene og livmoren, samt bestemte blodprøver: blodprøver for eggstokkreft (CA125)  og HE4) og blodprøver for tarmkreft (CEA).

Hvis det ut fra disse undersøkelsene gir begrunnet mistanke til eggstokk/ egglederkreft, henvises du til spesialisthelsetjenesten gjennom pakkeforløpet for eggstokkreft.

Utredningen innebærer:

  • CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen
  • Hvis det er mistanke m spredning ønsker man ofte å ta prøve til biopsi for å stadfeste utbredelsen av sykdommen.
  • Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.
  • Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

CT
Gynekologisk undersøkelse


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvordan forløpet vil arte seg avhenger av hvor utbredt sykdommen er. 

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


Egglederkreft behandles primært med operasjon, oftest i kombinasjon med cellegift. I noen tilfeller vil operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. I de fleste tilfeller gjøres åpen kirurgi, vanligvis med midtlinjesnitt. Noen ganger kan man velge kikkhullskirurgi. Som regel fjernes eggstokkene med eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Vi vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken.

 
Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumor affiserer tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.
 
En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Cellegift gis til nesten alle etter operasjonen. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen, eller som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall.
Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved egglederkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur.

Strålebehandling

Ved egglederkreft er strålebehandling sjelden aktuelt, men kan forekomme.

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Spredning til bukhulen - Avastinbehandling

Egglederkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Mange merker at magen blir stor og opplever generell sprengfølelese. Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhulen. Man kan også anvende et stoff ( Avastin) som hindrer dannelse av væske.

Lindrende behandling

Oppfølging

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller

  • de to første årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • blodprøve (på CA-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.

I og med at denne sykdommen ofte har diffuse plager og dermed oppdages sent, er tilbakefall av sykdommen ikke uvanlig. Da vil man kunne tilby ny runde med cellegiftkurer eller operasjon.

Mange lever lenge med sykdommen og vil ha symptomfrie perioder. Noen ganger kan siktemålet med behandlingen være å holde sykdommen i sjakk og prøve å oppnå best mulig livskvalitet.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom