logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes cirka 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37 i svangerskapet. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig én gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Prematur fødsel kan være farlig for den nyfødte, men det finnes behandlinger som kan virke forebyggende og forhindre skade hos barnet.

Les mer på helsenorge.no

Prematur fødsel

Prematur fødsel medfører risiko for komplikasjoner og skade hos barnet. Risikoen øker med lavere svangerskapsalder. Det er i dag god behandling av barn som fødes prematurt som reduserer risikoen for komplikasjoner og skade.

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Alle barn født før svangerskapsuke 37 betegnes som premature. Premature deles gjerne inn etter varighet av svangerskapet, og barn som fødes før 28 uker omtales som ekstremt prematur, fra 28 til 31 uker som veldig prematur, over 31 uker som moderat prematur og fra 34 til 36 uker som sent prematur.  Svangerskapsuker betegnes også som gestasjonsalder (GA) på barnet ved fødsel.

En prematur fødsel kan starte med premature rier eller at «fostervannet går». Ofte vet man ikke årsaken. Tvilling-/flerlingsvangerskap kan oftere føre til prematur fødsel.

Det kan også være at fødselen blir prematur fordi den må settes i gang (eller det må tas keisersnitt) på grunn av sykdom hos mor (for eksempel svangerskapsforgiftning), eller at barnet vokser dårlig eller på annen måte viser tegn på sykdom.

Barn som fødes for tidlig, er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Nyfødtintensivavdelinger er spesialister på å ivareta og behandle barn som er født for tidlig. Der jobber leger og sykepleiere i team for best å kunne ta hånd om barnet og familien. Legene har spesialutdannelse i nyfødtmedisin og mange av sykepleierne har videreutdanning i intensiv, barn- eller nyfødtsykepleie. I tillegg har avdelingene personale som er utdannet ammeveiledere, og mange har også personale som er utdannet samspillsveiledere.

Behandling

Familiesentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre blir kastet ut i en ukjent tilværelse som de vanligvis ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Avdelingen jobber for at hele familien skal føle seg velkommen. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.

Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Avhengig av hvor tidlig født barnet er, vil det kunne trenge alt fra livreddende behandling til at det kan legges på mors bryst rett etter fødselen og kun trenge oppfølging i forhold til ernæring og kroppsvarme. Å legge barnet på mors bryst etter fødselen er viktig for mor og barn, og blir prioritert så langt det er mulig. Det gjelder også barn som er veldig for tidlig født.

 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling istedenfor å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabilt vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

 

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Komplikasjoner

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel, er hyppigst hos de mest umodne barna. Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner.

Lavt blodsukker

For tidlig fødte barn har økt risiko for å få lavt blodsukker etter fødselen. Etter en fødsel synker barnets blodsukker, og det er viktig at barnet får tilskudd av næring etter fødselen i form av melk i magen eller som intravenøs væske som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene.

Lysbehandling av gulsott

For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Retinopati hos premature – ROP (Retinopathy of prematurity)

Barn født før uke 32 undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Det er særlig de aller mest for tidlig fødte som har en økt risiko for ROP. Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Premature har økt risiko for hjerneblødning og andre typer skader i hjernen. De undersøkes rutinemessig med ultralyd av hodet under innleggelsen på nyfødtintensiv. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ultralyd av hjertet

Noen ekstremt for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon. Hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer som kan knyttes til hjertet, gjøres det ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet.

Oppfølging

Helsesykepleier og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesykepleier. Helsesykepleier og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege. Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn

Tidlig hjemreise

Dette er et tilbud til barn og foreldre som ønsker å komme tidlig hjem med oppfølging fra avdelingen. Det kan gjelde for barn som er i siste fase av oppholdet som fortsatt har ernæringsutfordringer og/eller trenger litt oksygen. Sykehuspersonalet kan følge opp med hjemmebesøk eller digitale konsultasjoner.