logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Hjerneslag

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):
 
  • Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
  • Lammelse i arm og/eller ben på en side
  • Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale

 

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.         

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.      

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.


Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.


Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.


De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:


 

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Hjerneblødning

Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

Det finnes forskjellige typer hjerneblødning: 

Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll. 

Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin. 


Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten. 

Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 



Vær oppmerksom

Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert sekund teller.