Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 12.11.2025

Ansvarlig foretak: St. Olavs hospital

Diagnose

Revmatiske rygg- og leddsykdommer

Revmatiske rygg- og leddsykdommer (leddgikt) er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved betennelse/inflammasjon i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Artritt betyr betennelse i ledd, så tilstandene kalles ofte artritt - sykdommer. Sykdommen medfører ofte hevelse og smerter i leddene og på sikt kan betennelsen skade leddbrusk og bensubstans. I noen tilfeller kan også andre organer som øyne, lunge, tarm eller hud være påvirket.

Revmatiske rygg- og leddsykdommer kan være

Revmatoid artritt (ofte forkortet RA)

Leddgikt (revmatoid artritt)

Polyartritt/udifferensiert polyartritt

Navnet betyr betennelse i flere ledd men der man ikke kommer frem til mer eksakt diagnose (kriteriene for noen av de andre diagnosene ikke er oppfylt)

Spondylartritt

Spondylartritt er en samlebetegnelse som innbefatter følgende sykdommer:
• uspesifisert spondylartritt
• ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Bekhterews sykdom)
• psoriasisartritt
• reaktiv artritt (betennelse i ledd som kommer i etterkant av en infeksjon et annet sted i kroppen)
• artritt ved inflammatorisk tarmsykdom (som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn)

Psoriasisartritt

Spondyloartritt

Reaktiv artritt

Av og til er det ikke mulig å stille en spesifikk sykdomsdiagnose helt i starten av et sykdomsforløp, mens det senere i forløpet, og eventuelt etter mer utredning, fremstår klarere akkurat hvilken konkret type leddsykdom pasienten har.

Mange pasienter vil derfor oppleve at sykdommen «bytter navn» eller diagnose underveis i oppfølgingen. Som eksempel kan det være at man først får diagnosen polyartritt, men som siden endres til psoriasisartritt. Det er viktig å være klar over at det har en naturlig forklaring, og behandlingen i starten er oftest helt lik for de ulike typene av leddgikt.

Henvisning og vurdering

For å bli vurdert ved revmatologisk poliklinikk trenger vi en henvisning fra fastlegen/primærlegen din.

For at vi skal kunne prioritere henvisningen riktig, er det viktig at den som henviser opplyser om

hvilke plager pasienten har
konkret beskrives plager fra ledd og/eller rygg
om det er noen alvorlige funn ved undersøkelsen
og hva blodprøver eller annen utredning så langt viser.

Det er spesielt viktig å opplyse om det foreligger tegn til inflammasjon i blodprøver, eller om det er funn fra f.eks MR som taler for at det foreligger inflammasjon.

Utredning

Før timen hos revmatolog skal du ta blod - og urinprøver. Dette vil du få beskjed om i innkallingen. Det er viktig å lese timeinnkallingen nøye. I innkallingen får du detaljert informasjon om hva du skal gjøre før timen.

Under utredningen vil revmatolog utreder deg med klinisk undersøkelse. Det vil også være leddundersøkelse, blodprøver, og av og til billedundersøkelser som ultralyd, røntgen, MR eller CT.

Leddpunksjon for å tappe ut leddvæske er av og til aktuelt. Leddvæsken kan sendes til laboratoriet for å undersøkes, og av og til undersøkes leddvæsken i mikroskopet.

Revmatologisk utredning

Behandling

Dersom du får diagnostisert en inflammatorisk rygg- eller leddsykdom kan det bli aktuelt med medikamentell behandling. Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (paracetamol) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). Disse kan du kjøpe reseptfritt på apoteket, men de kan også komme på resept fra legen.

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å bremse leddskade.

I startfasen av flere typer leddgikt er ofte kortison aktuelt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemiddelet ved betennelse i ledd utenfor ryggsøyla er methotrexate.

Dersom disse ikke har tilstrekkelig effekt, kan de bli aktuelt med såkalte "biologiske legemidler" (bDMARD). Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. Noen av de biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med metotreksate. Legemidlene gis som regel som intravenøs infusjon eller som subkutan infusjon (rett under huden via en sprøyte eller penn).

Du skal alltid få informasjon om forventet effekt og forventede eller mulige bivirkninger fra avdelingen som behandler deg før du starter med medikamentell behandling mot leddgikt.

Biologisk behandling ved revmatisk sykdom

Oppfølging

Pasienter med revmatisk rygg- eller leddsykdom følges ofte opp i et samarbeid mellom fastlege, revmatolog og det øvrige tverrfaglige teamet på revmatologisk avdeling. Det er revmatologen som gir retningslinjer for kontroll og tar stilling til behandlingsvalgene.

Kontroll

Noen revmatologiske avdelinger i Norge har nå også digital oppfølging av pasienter med kronisk revmatisk sykdom, og noen har pasientstyrt eller behovsstyrt oppfølging, som vil si at visse pasientgrupper som egner seg for slik oppfølging selv tar kontakt når de har behov for time hos revmatolog.