logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Kateterbasert lukking av medfødte misdannelser i hjerteskillevegger

Atrieseptumdefekt (ASD) forekommer hos 0,1-0,2 prosent av alle nyfødte. En del av det oksygenrike blodet fra lungene til venstre forkammer vil lekke gjennom hullet til høyre forkammer i hjertet. Dette øker belastningen på høyre kammer og blodstrømmen gjennom lungene. Symptomer og behandling vil avhenge av størrelsen på hullet, men de fleste med små hull vil ikke ha symptomer.

Symptomer

Hullet kan være lokalisert:

  • Der det ovale vindu (fossa ovale) er i fosterlivet. Et lite hull her kalles PFO og et større hull kalles ASD av secundum type.  Normalt skal en PFO lukke seg de første leveårene, men hos noen blir den værende åpen. Vanligvis gir PFO ingen symptom, men i sjeldne tilfeller kan små blodpropper gå gjennom åpningen og til hodet og forårsake hjerneslag i voksen alder. Skjer det kan det være grunnlag for å lukke også en PFO.

  • Rett over klaffene mellom forkamrene og hjertekamrene. Denne defekten kalles en ASD av primum type og regnes som en del av en mer kompleks hjertefeil; atrioventrikulærseptum defekt (AVSD).

  • Der øvre eller nedre hulvene munner i høyre forkammer. Slik hull kalles sinus venosus defekter.  

Symptomer ved større hull kan være tretthet, dårlig fysisk form, tung pust, hjertebank og/ eller hyppige luftveisinfeksjoner. Store ASD kan føre til hjertesvikt med nedsatt evne til å pumpe blod ut til kroppen.

 

Illustrasjon av hjertet PFO

 

 

Illustrasjon av PFO         

 

Illustrasjon av hjertet ADS

           

 

Illustrasjon av ADS

Tidligere ble alle slike defekter lukket ved åpen hjerteoperasjon der en trenger full narkose og en benytter hjerte-lungemaskin (se egen omtale av kirurgisk lukking). Ved ASD av primum type, sinus venosus defekter og svært store hull er fortsatt kirurgi eneste tilbud. Mindre ASDer og PFOer lukkes i dag med kateterbasert teknikk.

Om behandlingen:

Vanlige tegn er systolisk bilyd langs venstre kant av brystbenet som skyldes økt blodstrøm gjennom lungeklaffen, og spalting av 2. hjertetone fordi den økte volumbelastningen i høyre hjertekammer gir langsommere tømning av kammeret og senere lukking av lungeklaffen.

I EKG vil en kunne se et inkomplett grenblokkmønster eller RSR-mønster. Ultralyd (ekkokardiografi) vil være diagnostisk og kan avdekke både åpningen eller hullet i skilleveggen og graden av ekstrabelastning på høyre side. Ofte kan en også beregne trykket i høyre hjertekammer (kalkulert ut fra Dopplerhastighet i lekkasjen i tricuspidalklaffen). Ved høyt trykk i høyre hjertekammer anbefaler en ikke å lukke hullet. Ved tvil om en bør lukke hullet kan hjertekateterisering være nødvendig for å avklare graden av lekkasjen gjennom hullet og trykket i høyre hjertekammer og lungepulsåren (pulmonal hypertensjon).

I mange tilfelle er det nødvendig å gjøre ultralyd fra spiserøret for å få en god billedfremstilling av hullet. Pasienten må da ha ultralydproben ned i spiserøret. Dette oppleves av mange som en ubehagelig undersøkelse, men det er vanligvis ikke nødvendig med narkose for denne undersøkelsen.

Utredning

Når det settes inn et fremmedlegeme i hjertet, er det alltid en liten risiko infeksjon. For å redusere faren for dette, bør du ha vært til kontroll hos tannlegen før inngrepet. Dette for å utelukke infeksjoner og andre tannhelseproblem som er den vanligste kilden til infeksjoner som kan slå seg ned i hjertet.

Hvis du har feber eller symptomer på en infeksjon, bør man utsette behandlingen til infeksjonen er over.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner av typene Albyl-E, Persantin eller Plavix skal du fortsette som vanlig også behandlingsdagen.

Hvis du bruker Marevan må du kontakte avdelingen der du skal legges eller din fastlege for å avtale bruk av Marevan de siste dagene før innleggelsen.

Før selve hjertekateteriseringen skal alle ha vært til en undersøkelse hos lege med vanlig klinisk undersøkelse og blodprøver, og få informasjon av lege og sykepleier om prosedyren og risiko for komplikasjoner.

Behandling

Under selve lukkingen går legen med katetre via en samleåre (vene) i lysken opp til hjertet der en lukker hullet med en såkalt «paraply».

Dagens «paraplyer» er laget av Nitinol oftest kombinert med Goretex eller Polyester.  De består av to flater som er koblet sammen og lukker seg inntil på begge sider av åpningen/ hullet. I løpet av ca. 6 måneder vil disse bli dekket av hjertets egen slimhinne.

Illustrasjon av en paraply
 

Illustrasjon av en paraply. Gore Septal Occluder (med tillatelse fra W.L Gore & Associates).

Bilde av en paraply

 Slik ser en paraply ut.

Inngrepet gjøres enten i full narkose som er vanligst ved ASD-ene eller med lokalbedøvelse. Narkose gis hvis du trenger å ha en ultralydprobe i spiserøret under inngrepet. Det kan være nødvendig for å få god oversikt over hullet og se at «paraplyen» plasseres riktig. Størrelsen av hullet må noen ganger måles ved at en fyller en ballong på tuppen av kateteret med saltvann slik at den fyller hele hullet. En måler så størrelsen på ballongen. Både ballongen og paraplyen føres opp til hjertet via nedre hulevene fra vanligvis høyre lyske. Kateter via venen i lysken til hjertet

Mindre ASDer og PFOer kan lukkes uten at du får full narkose. Ultralyd av hjertet gjøres da med hjelp av et kateter som har et ultralydhode på tuppen. Dette føres inn via nedre hulvene fra den andre lysken.
Under inngrepet blir det gitt ekstra blodfortynnende medisin og antibiotika for å forebygge infeksjon.

Oppfølging

Etter at prosedyren er ferdig blir det lagt en kompresjonsrull over innstikkstedet i lysken for å unngå bløding. Den skal ligge på til neste morgen. De første timene vil du bli liggende til observasjon på en intensivenhet før du flyttes til en sengepost.

Du må ligge i ro i minimum 5 timer. Senere kan en gå på WC, men ellers holde sengen.

Før utreise blir det tatt ultralyd av hjertet og røntgen av brystkassen.

Etter inngrepet er noen stive i skuldre og rygg. Hvis de har hatt ultralydprobe i spiserøret eller vært intubert, vil mange være såre i halsen og noen føler trykk eller ømhet i lysken.

Mulige komplikasjoner

Det er viktig å vite at det kan oppstå komplikasjoner ved inngrepet.

Milde komplikasjoner:

  • Problemer med å late vannet p.g.a. trykkbandasje og sengeleie
  • Vanligst er mindre blødinger/ blodansamlinger i lysken
  • Uregelmessig hjerterytme de første ukene etter inngrepet
  • En meget sjelden gang kan det oppstå infeksjon på innstikkstedet

Alvorlige komplikasjoner:

Hos noen svært få, kan det oppstå mer alvorlige komplikasjoner som; blodpropp, hjerneslag, reaksjoner på narkose, eller at paraplyen ikke fester seg i skilleveggen. I sjeldne tilfelle kan en uventet hendelse føre til akutt hjerteoperasjon.

Skulle det oppstå ny bløding etter utskrivelse fra sykehuset, skal sykehus kontaktes.

Restitusjon

For å unngå bløding i lysken, skal en være forsiktig med tunge løft, støvsuging, å springe, sykle eller liknende de første 10 dagene. Elles kan en være i vanlig aktivitet.

Det er vanligvis ikke nødvendig med sykemelding utover sykehusoppholdet dersom en har et fysisk lett arbeid.

Fordi det tar ca. seks måneder 6 til «paraplyen» er dekket av hjertevev anbefales det at en tar antibiotika ved inngrep som kan føre bakterier inn i blodbanen (for eksempel omfattende tannbehandling og operasjoner). Dette for å unngå betennelse på «paraplyen».

Blodfortynnende medisiner skal brukes i minst seks måneder.

Kontroll skjer ved sykehus etter nærmere avtale, vanligvis etter 3 måneder og 6-12 måneder. Det skal da tas ultralyd av hjertet, EKG og blodtrykk. Etter det er det ikke vanlig med videre oppfølgning.