logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Peniskreft og forstadier til peniskreft (PeIN)

Peniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.

Peniskreft vil i de aller fleste tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                                                          
       
         

Utredning

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.

Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar ofte også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose.

Mange kreftformer kan spre seg, og peniskreft vil stort sett alltid spre seg til lymfeknutene i lyskene før den eventuelt sprer seg videre til andre steder i kroppen. Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan vi ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som vi eventuelt må undersøke med celleprøver. Dette innebærer at vi suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene blir så  analysert for å se etter mulig spredning. Andre bildeundersøkelser som MR, CT og PETCT kan også være aktuelle. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.




​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft eller forstadier til kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg, vanligvis basert på vurdering i et multidisplinært teammøte.


​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


For pasienter med peniskreft vil behandlingen stort sett være operasjon. Enkelte ganger bruker man cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Forstadier til peniskreft vil ofte kunne behandles medikamentelt.

Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep som å fjerne forhuden eller laserbehandle, til større inngrep som amputasjon. Det finnes i dag mange kirurgiske teknikker som gir god organsparing, og organsparing er et av de viktigste prinsippene i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. I noen tilfeller vil man da kunne opprettholde seksuell funksjon. Bivirkninger kan inkludere tap av penislengde og nedsatt følsomhet i penis. Det gjøres også en vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mulig vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfellet.

Mistanke om spredning

Dersom peniskreften sprer seg, vil dette skje via lymfebaner til lymfeknuter i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkelig. Ved mistanke om spredning til lymfeknuter i lysken gjøres det såkalt vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er et mindre inngrep hvor man bare fjerner en eller noen få lymfeknuter. 

Ved bekreftet spredning til flere lymfeknuter i lysken vil man fjerne alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett). 

Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk fjernes den lymfeknuten eller de lymfeknutene som ligger nærmest svulsten. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av svulsten eller såret på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpostlymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.

Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden. Dette kalles lyskeglandeltoalette. Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.

Ved påvist spredning til lymfeknuter i lysken avhenger det av hvor omfattende 
spredningen er. Noen pasienter må da også fjerne lymfeknuter i bekkenet. I tillegg skal man vurderes for kjemoterapi. Strålebehandling gis vanligvis ikke med mindre det er snakk om palliasjon, altså symptomlinding. 

Langtkommet sykdom

Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom, og hvor man ikke kan kurere kreften, såkalt palliativ behandling.

Oppfølging

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje måned, deretter hver 6 måned i 3 år. Ved forstadier til kreft er det vanligvis oppfølging hver 3 måned i 1 år. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkelser er også aktuelt.

Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5 år.

Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomer i oppfølgingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. Det finnes tilbud i form av kreftsykepleiere, psykologer, sosionomer, sexologer og fysioterapeuter i dag.


Vær oppmerksom

Du bør ta kontakt med fastlegen eller behandlende avdeling dersom du får nye sår på penis eller får sår som ikke vil gro. Du må også være oppmerksom på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan være tegn på tilbakefall. 

Det er viktig at forhuden trekkes tilbake når penis undersøkes.