Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 22.03.2024
Ansvarlig foretak: Helse Stavanger

Diagnose

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.

Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen, og påvirkning av indre organer kan forekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.


 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Sjøgrens syndrom kan fastlege henvise til revmatologisk poliklinikk.  Revmatolog vurderer ut i fra nasjonal prioriteringsveileder om du har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten, i så fall får du vanligvis time til utredning innen 12 uker.

Sjøgrens syndrom er en sjelden årsak til tørrhetsplager, men hvis tilstanden mistenkes er første trinn å måle ANA. Hvis det ikke påvises SSA/B-antistoff er diagnosen lite sannsynlig.                             
             
En henvising ved mistanke om Sjøgrens syndrom må inneholde:        
  • Tørre øyne eller munn over 3 måneder                    
  • Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
  • ANA-status med evt subklasser og eventuelle andre avvik i laboratieundersøkelser                    
  • Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
  • Evt. undersøkelse fra øyelege
  • Evt. røntgenundersøkelser
        

Utredning

I utredningen gjør vi først en måling av spytt- og tåreproduksjon, og tar blodprøver. Du får informasjon om dette på forhånd. Videre utredning er avhengig av opplysningene i henvisningen og resultat av spytt- og tåremålingene. I noen tilfeller får du time hos sykepleier, og noen ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere din tidligere sykehistorie. 

 
Det er viktig at du tar med oversikt over medikamentene du bruker til utredningen. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin. 
 
Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, måling av nedsatt tåre- og/eller spyttproduksjon, og påvisning av SSA- antistoffer som er knytta til Sjøgrens syndrom. Hvis du ikke har SSA-antistoff, er det ikke sannsynlig at Sjøgrens syndrom er årsaken til tørrhetsplagene. Men i noen sjeldne tilfeller er det et sterkt ønske om endelig avklaring, og da er det aktuelt å ta en spyttkjertelbiopsi i tillegg.
  

Behandling

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å gi lindring av tørrhetsplagene.

 
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Selv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikke vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.
 

Oppfølging

Hvis diagnosen Sjøgrens syndrom stilles vil du få informasjon om diagnosen på sykehuset. Noen sykehus har tilbud om kurs der du vil få mer innsikt i sykdommen og hva du kan gjøre for å redusere de plagene som sykdommen gir. 

Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøyet sekningsreaksjon, eller ved tegn til påvirkning av indre organer. 

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
  • Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.