Diagnose
En traumatisk skade på plexus brachialis innebærer en skade på en eller flere av de fem nervene i nakken som utgjør plexus brachialis. Disse nervene gir følelse og motorisk funksjon til skulder, arm og hånd. Skaden kan resultere i midlertidig eller varig funksjonshemming i hele eller deler av armen, og i noen tilfeller kan kirurgisk behandling være nødvendig.
Traumatiske skader på plexus brachialis oppstår vanligvis i forbindelse med høyenergitraumer, for eksempel trafikkulykker eller fall fra høyder, der skulderen og hodet blir utsatt for kraft som drar dem i hver sin retning. Skaden kan også oppstå som følge av mindre alvorlige traumer, for eksempel ved at skulderen går ut av ledd (skulderluksasjon) eller ved bruddskader i skulderregionen.
Konsekvensene av slike skader varierer, men kan inkludere lammelser, smerte og nedsatt følelse i deler av den berørte armen. Prognosen og behandlingsbehovet avhenger av omfanget av nerveskaden og antall nerver som er påvirket. Omfattende skader fører til betydelig grad av funksjonshemming.
Det er de ulike lokale behandlingsinstansene (fastlege, lokalsykehus og primærhelsetjenesten) som har ansvaret for å henvise aktuelle pasienter til den nasjonale behandlingstjenesten på Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.
Klinisk undersøkelse av den skadde armen utgjør det viktigste grunnlaget for å stille diagnosen. En grundig MR-undersøkelse og/eller nevrofysiologisk undersøkelse kan gi viktig tilleggsinformasjon om omfanget av skaden i utvalgte tilfeller.
Ved mistanke om skader som krever kirurgisk behandling, kan en operativ undersøkelse av plexus brachialis være aktuelt.
Basert på funnene i undersøkelsen vil skadede strukturer som lar seg reparere kirurgisk behandles i samme seanse.
Dersom du har en traumatisk plexusskade som oppstod i forbindelse med et høyenergitraume, bør vi vurdere operasjon så snart andre skader og generell almenntilstand tillater dette. Ved lavenergiskader kan det være hensiktsmessig å vente med operasjon i tre til seks måneder etter skaden. I mange tilfeller kan nerveskaden leges av seg selv, uten behov for kirurgisk behandling.
Avhengig av skadeomfang, kan følgende kirurgiske behandlingsalternativer være aktuelle: nerverekonstruksjon, nervetransposisjon, senetransposisjoner, artrodese (avstiving av et ledd) eller amputasjon.
Prognosen etter alvorlige plexusskader er ofte dårlig, og resultatene etter kirurgi kan variere. Det tar lang tid, gjerne flere år, før man ser det endelige resultatet av operasjonen, og det er viktig å være forberedt på varige utfall av skaden.
Fysioterapi og ergoterapi spiller en avgjørende rolle i rehabiliteringen, uavhengig av om du har gjennomgått operasjon for nerveskaden eller ikke. Rehabiliteringen inkluderer trening av både motorisk og sensorisk (følelse) funksjon.
Fysioterapeuten vil veilede deg i egentrening med øvelser som har til hensikt å forebygge stivhet i skulder-, albue-, hånd- og fingerledd. Du vil også få instruksjoner i øvelser som bidrar til å opprettholde generell muskelstyrke og lindre smerte. Etter hvert som kontakten med de berørte musklene gjenopprettes, vil du få nye øvelser for gradvis å styrke dem. Du vil også få tilpasset en fatle som skal brukes i den første tiden etter skaden eller operasjonen, og så lenge det er nødvendig.
Ergoterapeuten vil veilede deg i å bruke armen/hånden i det daglige. I tillegg vurderes ditt behov for ortoser, enten om det er for å forbedre funksjonen, forebygge kontrakturer og/eller lindre smerte. Kompresjonsbehandling kan også være nødvendig for å redusere hevelse.
Din egeninnsats og et godt samarbeid med behandlende terapeuter er viktig for å oppnå best mulig resultat i rehabiliteringsprosessen. Støtte fra familie og venner vil også være viktig for å opprettholde motivasjonen gjennom rehabiliteringsforløpet.
Smerte er en vanlig og alvorlig konsekvens etter traumatiske plexusskader. Behandlingen av smerte inkluderer både medikamentell behandling og øvelsesterapi. For noen pasienter kan behandling med Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) være aktuelt. Mange har behov for henvisning til smerteklinikk, sosionom eller psykolog, og fastlege kan hjelpe deg med dette.
Pasienter som er operert på Rikshospitalet følges opp med faste kontroller til to år etter inngrepet. På disse kontrollene vil pasientens armfunksjon, behandlingsbehov og behovet for eventuelle ytterligere kirurgiske inngrep bli vurdert. Kontroller og oppfølging ut over dette vil bli vurdert individuelt.
Kontrollene gjennomføres enten som vanlige polikliniske konsultasjoner hos ortoped, fysioterapeut eller ergoterapeut, eller på en tverrfaglig plexusklinikk hvor alle tre faggrupper er til stedet (også kjent som plexusteamet).
Ved polikliniske oppfølgingskonsultasjoner vurderes pasientens status, justering av behandlingsplan og planlegging av videre oppfølging, inkludert behovet for eventuell kirurgi.
På den tverrfaglige plexusklinikken gjennomføres ettårskontroller og enkelte andre kontroller over en eller to dager. Hensikten med disse kontrollene er å gi anbefalinger for videre ikke-operativ eller operativ behandling basert på standardisert kartlegging og en samlet vurdering fra alle faggruppene i plexusteamet.
Lokal oppfølging sikres ved at plexusteamet samarbeider tett med lokale behandlingsinstanser for å gi råd og veiledning om behandling, tilpasning av ortoser/skinner, hjelpemidler og andre tiltak som er nødvendige for rehabiliteringsprosessen.
Før konsultasjonen hos ortoped på Rikshospitalet kan du motta en egen innkalling til bildeundersøkelse eller nevrofysiologisk testing.
Den nasjonale behandlingstjenesten er knyttet et internt kvalitetsregister, som har til hensikt å gi oversikt over behandlingen, samt evaluere og sikre kvaliteten på den. Registeret samler data fra kartlegginger, tester, og andre relevante opplysninger som diagnose, kirurgiske inngrep og oppfølging. Dersom dataene fra registeret skal benyttes til annet formål enn intern kvalitetssikring, kreves informert samtykke fra deltakerne, samt godkjenning fra lokalt personvernombud og regionale etiske komiteer (REK).