Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Prostatakreft med spredning

Prostatakreft med spredning kan deles opp i to hovedgrupper: Pasienter som får diagnosen prostatakreft med spredning og ikke har fått påvist prostatakreft tidligere, og pasienter som har vært behandlet for eller hatt oppfølging for prostatakreft tidligere og som nå har fått påvist spredning.

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen. ​Prostatakreft, eller cancer prostatae, er den kreftformen som rammer flest menn

Les mer på helsenorge.no

Felles for begge gruppene er at kreften ikke lenger kan helbredes. Det finnes noen tiltak for å bremse utviklingen av sykdommen, lindre symptomer og øke livslengde og livskvalitet.

Et naturlig sykdomsforløp kan ha stor variasjon, og avhenger av kreftens egenskaper, spredningsgrad og helsetilstand. Ved ubehandlet kreftsykdom kan enkelte leve i flere år uten plager, mens andre opplever rask sykdomsutvikling med betydelige plager og kort forventet levetid.

Forhøyet PSA-verdi med eller uten symptomer fra andre organer kan indikere prostatakreft med spredning. Spredning kan påvises gjennom ulike røntgenundersøkelser, eventuelt sammen med vevsprøver. Det er store forskjeller i prognose. Ulike faktorer som alder, grad av spredning, tidligere behandling og eventuelle andre alvorlige sykdommer kan påvirke din prognose og dine behandlingsmuligheter. Dette må du snakke med din lege om. 

Om prostatakjertelen

Prostata er en liten kjertel på størrelse med en valnøtt. Den finnes bare hos menn og vokser langsomt gjennom hele livet. Prostata er plassert like under urinblæren, og omslutter urinrøret slik at urinen passerer gjennom prostata når du later vannet. I prostata går sædlederne inn i urinrøret. Prostatas hovedfunksjon er produksjon av sædvæske.

Hvem får sykdommen?

Alder er den viktigste risikofaktoren for prostatakreft. Sykdom kan noen ganger skyldes en nedarvet sårbarhet i gener (genmutasjon).

Symptomer

En del pasienter har ingen symptomer på spredning. Det vanligste symptomet er smerter på grunn av spredning til skjelettet. Noen opplever trøtthet, nedsatt matlyst, smerter og vekttap. Enkelte får nedsatt kraft og nummenhet i armer og bein på grunn av en svulst som trykker mot nerver i ryggraden, eller problemer med å kontrollere urin og avføring.

Hvis du opplever dette er det viktig å ta kontakt med lege så snart som mulig. Spredning til lymfeknuter i bekkenet eller lysken kan gi smerter og noen ganger hevelse i ett eller begge bein eller pungen, fordi lymfebanene blir avklemt.

Utredning

Prostatakreft kan noen ganger skyldes en nedarvet sårbarhet i gener. I andre tilfeller oppstår en genmutasjon (endring i genmaterialet) isolert i kreftsvulsten uten at det foreligger arvelighet. Alle med påvist spredning av prostatakreft anbefales å ta en blodprøve hvor det kan testes for en slik genmutasjon. Dersom genmutasjon påvises kan det få konsekvenser for valg av kreftbehandling og familiemedlemmer vil tilbys test for å avklare om de også kan ha forhøyet risiko for prostatakreft eller andre kreftformer. I tillegg kan det være aktuelt å undersøke kreftsvulsten med tanke på genmutasjon. Utredning for prostatakreft innebærer flere ulike undersøkelser.

  • T-stadium: MR, ultralyd og prostataundersøkelse via endetarmen (DRE) brukes til å bedømme svulstens utbredelse i prostata. Denne oppgis som et T-stadium.
  • N-stadium: beskriver om man har spredning til lymfeknuter i bekkenet. Dette undersøkes med enten MR, CT eller PET-CT/MR.
  • M-stadium: beskriver om man har fjernspredning av sykdom, det vil si om man har spredning til lymfeknuter utenfor bekkenet eller andre organer i kroppen. Dette undersøkes med enten MR, CT, skjelettscintigrafi eller PET-CT/MR

DRE (Digital Rektal Eksplorasjon)

DRE (Digital Rektal Eksplorasjon) er en undersøkelse hvor legen kjenner på prostatakjertelen med en finger via endetarmen. Målet er å registrere endringer i prostatakjertelen. Dette er en viktig undersøkelse, spesielt hvis du har normale PSA-verdier og likevel mistanke om sykdom. 

PSA (Prostata Spesifikt Antigen)

PSA (Prostata Spesifikt Antigen) er et protein som produseres i prostataceller og som regulerer sædens konsistens. PSA måles ved blodprøve. Målingen gjøres jevnlig for å følge med på kreftutviklingen.

Skjelettscintigrafi

Skjelettscintigrafi er en røntgenundersøkelse. Den brukes i kombinasjon med et radioaktivt stoff som sprøytes inn i blodet og konsentreres i deler av skjelettet hvor det eventuelt er spredning. 

CT

CT er en røntgenundersøkelse som er spesielt nyttig ved mistanke om spredning til lymfeknuter og indre organer.

MR

MR er en røntgenundersøkelse som er spesielt nyttig for å se spredning til skjelett. Fordi maskinen har en kraftig magnet, vil du kanskje ikke kunne ta MR om du har implantater av metall i kroppen.

PET-CT/MR

PET-CT/MR er en spesialisert røntgenundersøkelse hvor man bruker en liten dose radioaktivt stoff for å finne kreftceller. Denne teknikken har vist lovende resultater når det gjelder å finne ut hvor kreftcellene er dersom kreften har spredt seg.

Ultralydundersøkelse av prostata

Ultralydundersøkelse av prostata utføres for å vurdere størrelse og form. Dette gjøres med et tynt ultralydapparat via endetarmsåpningen.

Biopsi av prostata

Biopsi av prostata er en vevsprøve som viser om det er kreftceller i vevet. Metoden for å ta biopsi av prostata har de siste årene gradvis vært i endring, hvor man tidligere tok prøvene gjennom endetarmen. Nye anbefalinger er at prøvene tas med nål i området mellom endetarmsåpningen og pungen da det har vist lavere risiko for infeksjon. Dette gjøres ved hjelp av ultralyd via endetarm. Det er denne metoden som fra 2024 i all hovedsak blir brukt. Ved prøvetakning gjennom endetarmen tas nåleprøvene via ultralydprobe. Det tar normalt en til to uker å behandle og analysere prøven.

Gleason score

Gleason score er en metode for å vurdere hvor aggressive kreftcellene er. Dette bedømmes av spesialiserte leger som undersøker vevsprøver i mikroskop. Jo høyere Gleason score, desto mer aggressive kreftceller. ISUP GG (International Society of Urological Pathology Grade Group) er en ny gradering av kreftcellenes aggressivitet som er svært lik Gleason score, og som i dag brukes i økende grad. Du kan derfor komme til å finne denne betegnelsen i journalen din

Sykdomsforløp

I det man har fått påvist prostatskreft med spredning vil de aller flest ha nytte av kastrasjonsbehandling. Sykdommen er da i såkalt hormonsensitiv eller hormonfølsom fase. De fleste får i samråd med lege tilbud om annen behandling i tillegg til kastrasjonsbehandling. Etter hvert vil kreftsykdommen utvikle seg videre (PSA stiger tydelig og eller det tilkommer klar spredning på røntgen undersøkelse), og da er sykdommen i de vi kaller kastrasjonsresistent fase.

Man vil vanligvis fortsette med kastrasjonsbehandling, men i samråd med lege beslutte tilleggsbehandling med andre medikamenter.

Kastrasjonsbehandling gis vanligvis som hormonhemmende sprøyter én gang i måneden, hver 3. måned eller hver 6. måned. En sjelden gang fjernes testiklene. Behandlingen hemmer kroppens produksjon av testosteron og behandlingen vedvarer vanligvis livet ut.

En del pasienter opplever utmattelse/fatigue i sykdomsforløpet. Dette er noe du kan diskutere med din lege.

Hva kan påvirke behandlingsmulighetene?

Alder, alvorlige tilleggssykdommer, eventuell tidligere behandling for prostatakreft eller annet kan være med å påvirke hvilke muligheter du har. Du har rett til å medvirke i valg om behandling, men det er ikke sikkert at alle muligheter er tilgjengelig for deg. Det er du som kjenner ditt liv best, og kan vurdere hva som er viktig for deg. Dette må du diskutere med legen din.

For mange er prostatakreft en tabubelagt sykdom som det er vanskelig å snakke om, kanskje særlig fordi bivirkningene etter behandling kan påvirke blant annet ereksjon og vannlating.

Ta gjerne med deg noen

I samtale med lege eller sykepleier utveksles også mye informasjon, og det kan være vanskelig både å huske og sortere alt. Da kan det være godt å ha med seg noen i konsultasjonen.

Behandlingsmuligheter

Det finnes ulike behandlingsmuligheter for pasienter med med spredning. Ingen av behandlingene fjerner kreften, men de kan gi lengre overlevelse og/eller lindring av symptomer.

Hva som er aktuelt for deg avhenger av ulike egenskaper ved prostatakreften, samt alder, generell helsetilstand, tidligere behandling for prostatakreften og andre sykdommer. Over tid kan det bli aktuelt med flere eller bytte av behandlingene.

Alle behandlingene forutsetter kastrasjonsbehandling. For noen få kan det være aktuelt å kun få kastrasjonsbehandling.

Viktig å vite om kastrasjonsbehandling

Alle alternativene krever kastrasjonsbehandling. Vanlige bivirkninger av kastrasjonsbehandlingen er redusert seksuell lyst og ereksjonsevne, redusert størrelse på penis og testikler, hetetokter, humørsvingninger, redusert tiltakslyst og energi, redusert muskelmasse, økt kolesterol, økt fedme og noe økt risiko for hjertesykdom. Inntil 10 av 100 pasienter får beinskjørhet.

Kreften blir før eller senere kastrasjonsresistent (motstandsdyktig mot hormonhemmende sprøyter). Hvis det skjer, og sykdommen sprer seg til skjelettet, får du tilbud om behandling for å styrke skjelettet og forebygge brudd, uavhengig av øvrig behandling.

Vekst av kreftceller blir hemmet ved å ødelegge kreftcellenes arvestoff.

Strålebehandling mot prostatakjertelen er aktuelt hvis du har ny-diagnostisert prostatakreft med begrenset spredning. Strålebehandlingen gis som dagbehandling på sykehus med stråleterapiavdeling. Den varer i 15 –30 minutter, vanligvis 5 dager i uken i 4 uker. Mens behandlingen pågår kan du bo hjemme eller på pasienthotell.

Før strålebehandlingen

Små gullkorn settes inn i prostatakjertelen, på samme måte som når man tar vevsprøver fra prostata. Gullkornene er synlige på strålemaskinen og sikrer en presis strålebehandling. Det tas MR- og CT-undersøkelse for å planlegge strålebehandlingen. For å sikre at tarmen tømmes regelmessig, vil du starte opp med parafinmikstur 7 – 10 dager før røntgenundersøkelsene. Dette fortsetter du med gjennom strålebehandlingen.


Etter behandlingen

Alle pasienter følges opp etter behandling for å kunne oppdage eventuell økning i sykdommen og håndtere eventuelle bivirkninger. Oppfølgingen organiseres litt ulikt fra sykehus til sykehus.

Sykemelding

De fleste har behov for sykemelding mens strålebehandlingen pågår. Behov for sykemelding utover det vil være individuelt.

Målet med strålebehandling er å:

  • øke muligheten for å leve lengre med kreftsykdommen
  • forebygge lokale plager fra svulst i prostata
  • hindre kreftcellevekst

Bivirkninger og komplikasjoner

Her finner du informasjon om bivirkninger og komplikasjoner knyttet til behandlingen, ikke til selve sykdommen.

Akutte bivirkninger

Bivirkninger som kan oppstå underveis i behandlingsperioden, men som oftest bedres de i løpet av seks måneder er:

  • hyppigere trang til å late vannet
  • hyppigere trang til avføring, eller diaré
  • opplevelse av å ha det mer travelt med å komme på toalettet
  • lekkasje av urin og avføring (svært sjelden bivirkning)
Senbivirkninger

Senbivirkninger kan oppstå i varierende grad. Dette avhenger av stråledose, strålefelt og behandlingsteknikk samt pasientfaktorer som annen sykelighet. Alvorlige senvirkninger oppstår svært sjelden.

Senbivirkninger kan være: 

  • svekket ereksjonsevne
  • hyppig avføring, blodig avføring, luftplager og diaré
  • hyppig og akutt trang til å late vannet
  • dårlig blærekapasitet
  • blod i urinen
  • stivere hofteledd fordi vevet blir mindre elastisk
  • smerter forårsaket av mikrobrudd i bekkenskjelettet

Strålebehandling gir en lett økt tilleggsrisiko for andre typer kreft i bekkenet på lang sikt (0-2 av 100 i løpet av 10 år). Dette betyr at også menn som ikke er bestrålt kan få ny kreftsykdom uavhengig av strålebehandlingen.

Dersom blødning fra tarmen eller i urinen vedvarer, må du ta kontakt med lege. Røyking kan generelt være forbundet med økt risiko for komplikasjoner.

Medisinene hemmer testosteronets påvirkning på kreften, og dermed vekst av kreftsvulsten.

Hormonhemmende tabletter gis vanligvis sammen med kastrasjonsbehandling. Tablettene kan brukes både i hormonfølsom og kastrasjonsresistent fase av sykdommen.

Hormonhemmende tabletter tas daglig og brukes til det påvises økning i sykdom eller uakseptable bivirkninger. Hvor lang tid dette tar er individuelt. Ved økning i sykdom kan det være aktuelt med annen kreftbehandling. Hver 3. – 6. måned tas blodprøver og eventuelt røntgen for å vurdere effekten av behandlingen.

Om medikamentene

Medikamentene hemmer produksjon av testosteron, og/eller hemmer nyttig gjøring av testosteronet og reduserer dermed vekst av kreftceller. Behandlingen gis vanligvis sammen med kastrasjonsbehandling men kan i tillegg også kombineres med PARP-hemmere eller cellegift for utvalgte pasienter. Beslutning om dette tas i samråd med behandler. Målet med hormonhemmende tabletter er å:

  • øke muligheten for å leve lengre med kreftsykdommen
  • lindre plager fra kreftsykdommen
  • hindre kreftcellevekst

Sykemelding

Behov for sykemelding vil være individuelt.

Bivirkninger og komplikasjoner

Her finner du informasjon om bivirkninger og komplikasjoner knyttet til behandlingen, ikke til selve sykdommen. Bivirkninger av hormonhemmende behandling skyldes mangel på eller hemming av testosteron. De vanligste er:

  • nedsatt seksuell lyst
  • ereksjonssvikt
  • hetetokter
  • trøtthet og mangel på tiltak
  • humørsvingninger
  • høyt blodtrykkøkte leververdier
  • hudutslett

De fleste opplever disse bivirkningene i varierende grad.

Langtidsvirkning av hormonhemmende tabletter i kombinasjon med kastrasjonsbehandling:

  • tap av bein- og muskelmasse
  • vektøkning
  • høyt kolesterol
  • økt risiko for hjertesykdom

Kreftcellene blir angrepet og hemmer dermed vekst av kreftsvulsten.

Før behandlingen tar du blodprøve og kvalmestillende medisiner. Cellegift gis vanligvis som dagbehandling og varer totalt 2 – 4 timer. Cellegiften sprøytes inn i blodet via en venekanyle, enten hver uke eller hver 2. eller 3.uke. Den første kuren gis som regel på sykehus. Dersom første kur går greit kan videre kurer gis på lokalsykehuset/lokal sykestue.

Tidspunktet for cellegift

Tidspunktet for når cellegift er aktuelt, vurderes av behandlende lege.

Cellegift gis noen ganger tidlig i sykdomsforløpet, når sykdommen er hormonfølsom som oftest i kombinasjon med hormonhemmende tabletter. Gis totalt inntil 6 kurer hver 3. uke.

Cellegift kan også gis senere i sykdomsforløpet, når sykdommen er blitt kastrasjonsresistent. Da kan langvarig behandling være aktuelt. Mange får etter hvert lagt inn en behandlingspause. Ved økning i symptomer eller andre tegn på sykdomsutvikling, kan det være aktuelt å starte opp igjen med behandling.

Etter behandlingen

Etter 2 – 3 måneder tas blodprøver og eventuelt røntgen for å vurdere bivirkninger og effekten av behandlingen. Deretter følges du regelmessig opp på sykehus/hos fastlege.

Dersom cellegiftbehandlingen ikke har hatt effekt eller gir uakseptable bivirkninger, vil den avsluttes.

Sykemelding

Behov for sykemelding vil være individuelt.

Målet med cellegiftbehandlingen er å:

  • øke muligheten for å leve lengre med kreftsykdommen
  • lindre plager fra kreftsykdommen
  • hindre kreftcellevekst

Bivirkninger og komplikasjoner

Her finner du informasjon om bivirkninger og komplikasjoner knyttet til behandlingen, ikke til selve sykdommen.

Cellegiftbehandlingen virker på kroppens normale celler i tillegg til kreftcellene. Særlig gjelder dette vev som fornyer seg raskt, slik som hår, blod og slimhinner i munn, svelg og tarm. Derfor er det fra disse organene man oftest får akutte bivirkninger. 

Minst 10 av 100 som får cellegift kan oppleve:

  • hårtap og negleforandringer
  • svekket benmargsfunksjon som kan gi økt infeksjonstendens, slapphet og økt risiko for blødning
  • diaré eller forstoppelse
  • sår i munnslimhinnen
  • kvalme eller oppkast
  • prikking og nummenhet i hender og føtter
  • leddsmerter
  • metallsmak i munnen

Medisinene hemmer enzymer som reparerer skader i kreftcellens arvemateriale og hemmer dermed vekst av kreftsvulsten.

Behandlingen er kun aktuell dersom det er påvist spesifikke genmutasjoner (BRCA1 og BRCA2) og du har kastrasjonsresistent sykdom.

Behandlingen gis som tabletter sammen med kastrasjonsbehandling. Tablettene tas daglig og brukes til det påvises økning i sykdom eller uakseptable bivirkninger.

Blodprøver tas før oppstart og en gang pr mnd de første 12 måneder for å vurdere bivirkninger. Blodprøver og evt røntgen tas omtrent hver 3.mnd for å vurdere effekt av behandlingen.

Om medikamentene

Medikamentene kalles PARP-hemmere og blokkerer et enzym, som heter PARP (poly [adenosindifosfat-ribose] polymerase). PARP hjelper cellene å reparere skadet DNA. Når medikamentene blokkerer PARP kan kreftcellenes DNA ikke repareres, slik at kreftcellene dør.

Målet med enzymhemmende tabletter er å:

  • øke muligheten for å leve lengre med kreftsykdommen
  • lindre plager fra kreftsykdommen
  • hindre kreftcellevekst

Sykemelding

Behov for sykemelding vil være individuelt.

Bivirkninger og komplikasjoner

Her finner du informasjon om bivirkninger og komplikasjoner knyttet til behandlingsmuligheten, ikke til selve sykdommen.

Bivirkninger av enzymhemmende behandling er vanligvis milde eller moderate og kan være:

  • Påvirker beinmargen med fare for anemi, lavt antall blodplater og hvite blodceller
  • Svak kvalme
  • Fatigue/utmattelse

Kreftceller i skjelettet blir bestrålt slik at veksten hemmes.

Radioaktiv behandling kan gis hvis du har kastrasjonsresistent sykdom med spredning til skjelett. 

Før oppstart tar du blodprøve og blir veid. Det radioaktive stoffet sprøytes inn i blodet via en venekanyle i armen hver 4. uke inntil totalt 6 behandlinger. Behandlingen foregår som dagbehandling ved nukleærmedisinsk avdeling på sykehus og varer 2 – 3 timer. 
 
Etter siste behandling har du en oppfølgingssamtale med legen der effekten av behandlingen vurderes. Deretter følges du regelmessig opp på sykehus eller hos fastlege.

Radioaktivitet i kroppen

Det vil finnes spor av radioaktivitet i alle kroppsvæsker i ca. 1 uke etter hver behandling. Det er viktig å følge forholdsreglene som er gitt av behandlende lege. Denne type radioaktiv behandling er generelt ikke farlig for omgivelsene.

Målet med radioaktiv behandling er å: 
•    øke muligheten for å leve lengre med kreftsykdommen 
•    dempe skjelettsmerter
•    øke livskvalitet
•    hindre kreftcellevekst

Sykemelding

Behov for sykemelding vil være individuelt.

Bivirkninger og komplikasjoner

Her finner du informasjon om bivirkninger og komplikasjoner knyttet til behandlingen, ikke til selve sykdommen.

Ca. 10 av 100 pasienter får diare, kvalme, og/eller oppkast av radioaktiv behandling. Lavt antall blodplater kan øke sjansen for blødning. 

Mindre enn 1 av 100 får redusert antall hvite blodlegemer eller lav blodprosent. Det kan øke sjansen for infeksjoner eller gi slapphet.  

Disse bivirkningene er oftest tidsbegrenset og forbigående.

 

Oppfølging

Selv om kreften ikke kan helbredes, finnes behandling som kan forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Et naturlig sykdomsforløp kan ha stor variasjon, og avhenger av kreftens egenskaper, spredningsgrad og helsetilstand. Ved ubehandlet kreftsykdom kan enkelte leve i flere år uten plager, mens andre opplever rask sykdomsutvikling med betydelige plager og kort forventet levetid.

Forhøyet PSA-verdi med eller uten symptomer fra andre organer kan indikere prostatakreft med spredning. Spredning kan påvises gjennom ulike røntgenundersøkelser, eventuelt sammen med vevsprøver. Det er store forskjeller i prognose. Ulike faktorer som alder, grad av spredning, tidligere behandling og eventuelle andre alvorlige sykdommer kan påvirke din prognose og dine behandlingsmuligheter. Dette må du snakke med din lege om. Andelen som er i live fem år etter påvist prostatakreft med spredning er 47 av 100 (relativ overlevelse).

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.