logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Undersøkelse

Operasjonsutredning ved epilepsi

Epilepsikirurgi er en operasjon i hjernen. Det finnes flere forskjellige typer inngrep, og hvilken type operasjon som kan være aktuell varierer med epilepsitype. Personer som kan være aktuelle for operasjon gjennomgår en omfattende utredning.

Epilepsi er ein av dei mest vanlege sjukdomane i nervesystemet. Epilepsi er ikkje éin sjukdom, men ei paraplynemning på ei rekkje kroniske tilstandar med ulike årsaker og prognose. Fellesnemnaren er tilbakevendande epileptiske anfall.

Les mer på helsenorge.no

20‐30 prosent av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie med epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon. Utredning og operasjon gjøres i tett samarbeid mellom Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. I Norge opereres 20-30 personer hvert år. Dersom du skal være aktuell for utredning må du ha en vanskelig anfallssituasjon, og ikke oppnå akseptabel anfallskontroll med epilepsimedisiner. Vi gjør en risikovurdering for hver pasient og risikoen veies mot nytten du antas å få av behandlingen.

Målet med utredningen

Målet med utredningen er å finne området i hjernen der anfallene starter. Man vil forsikre seg om at dette området kan fjernes uten at det skader viktige funksjoner som syn, bevegelse, språk eller hukommelse.

Målet med epilepsikirurgi

Målet for behandlingen er anfallsfrihet eller anfallsreduksjon. Resultatet etter operasjonen avhenger blant annet av epilepsitype og om det er ett enkelt, tydelig fokus i hjernen for epilepsien. Epileptiske anfall kan oppstå i et lite hjerneområde, men kan spre seg til større deler, eller hele hjernen. Ved epilepsikirurgi er målet å fjerne det området i hjernen hvor anfallet starter. Dessverre kan det noen ganger være vanskelig å finne dette området. I andre tilfeller starter anfallene fra et område som ikke kan fjernes (komplett) uten at det skader viktige funksjoner. Dette kan være grunnen til at du ikke blir anfallsfri etter epilepsioperasjonen. Mange blir helt anfallsfrie, mens andre oppnår anfallsreduksjon. Hos noen få kan anfallssituasjonen bli forverret. En bedret anfallssituasjon vil i de fleste tilfeller gi økt livskvalitet.

Under utredningen får du god informasjon om risikoen ved utredning og epilepsioperasjon. Den grundige utredningen er viktig for å gjøre risikoen så lav som mulig.

Kunnskapsbasert retningslinje

Det er utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi, og her beskrives anbefalinger ved kirurgi

Se kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi på epilepsibehandling.no

 

Henvisning og vurdering

Alle pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to relevante antiepileptiske legemidler, bør snarest henvises til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) for vurdering av epilepsikirurgi.

I Norge er den epilepsikirurgiske virksomheten sentralisert til Spesialsykehuset for epilepsi og nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaket.

Henvisningsmottaket ved Oslo universitetssykehus

Hvem kan henvise?

Pasientene kan henvises av alle leger, men det er vanligvis barneleger, nevrologer eller psykiatere som henviser. Alle pasienter skal ha vært utredet for epilepsi/anfallslidelse i spesialisthelsetjenesten lokalt, før pasienten henvises til SSE.  

Se henvisningskriterier for henvisninger til SSE
  

Utredning

Utredningen er omfattende og tiden frem til en eventuell operasjon kan ta lang tid. De fleste må regne med flere innleggelser ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE. Dersom det ikke gis annen informasjon, er det ikke nødvendig å gjøre spesielle forberedelser før du kommer til innleggelse.

En grunnleggende utredning inneholder samtale og undersøkelse hos lege. I tillegg må alle gjennomgå en EEG- og MR-undersøkelse.


EEG‐undersøkelse i forbindelse med utredning for epilepsi operasjon gjennomføres med videoovervåkning, ofte over flere døgn. Epilepsimedisiner må ofte trappes ned for å fremprovosere anfall.

 

Mange pasienter må i tillegg gjennomgå flere andre undersøkelser:


 

Behandling

Operasjon

Du legges inn på SSE for forberedelse få dager før operasjonen. Overføring til Rikshospitalet skjer direkte fra SSE, oftest dagen før operasjonen. Operasjonsmetoden som benyttes er avhengig av ulike ting, blant annet hvilken type epilepsi du har.

Epilepsikirurgi kan virke på 3 forskjellige måter:

  • Ved å fjerne den delen av hjernen hvor de epileptiske anfallene starter
  • Ved å fjerne forbindelsen mellom den "syke" delen og resten av hjernen
  • Ved å operere inn en stimulator som gir elektriske signaler til hjernen og demper epilepsiaktiviteten

 


Opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)

Oppfølging

Etter operasjonen blir du liggende noen dager på Nevrokirurgisk avdeling før du blir flyttet til SSE for videre oppfølging. De fleste reiser hjem etter ca. 10-12 dager. Du må regne med en gradvis tilvenning til hverdagslivet etter hjemkomst.

Det er vanlig med gradvis oppstart i barnehage og skole, men dette er individuelt og vurderes hos hvert enkelt barn. Foreldre får god informasjon om hvor aktivt barnet kan/bør være i tiden etter operasjon og hva dere bør ta hensyn til.

Derom du er i arbeid må du regne med å være sykemeldt ca. 3 måneder. Det er vanlig med gradvis oppstart i jobb. Dette er individuelt, og vurderes hos hver enkelt pasient. Du får god informasjon om hvor aktiv du kan/bør være i tiden etter operasjon og hva du bør ta hensyn til.

Vi anbefaler som regel å fortsette med epilepsimedisiner i 1-2 år etter operasjonen. Dette vurderer vi individuelt og er avhengig av flere faktorer: 

  • din anfallssituasjon
  • funn på MR og EEG som tas etter operasjonen
  • om det er bivirkninger av betydning

Du blir kalt inn til kontroller på SSE etter:

  • 3 måneder: Samtale og vurdering ved nevrolog/ barnelege, oppfølging av sykepleier, samtale med nevropsykolog og EEG-undersøkelse (2 timer). Oppfølging av fysioterapeut og ergoterapeut ved behov. Vanligvis 2-3 dagers innleggelse
  • 6 måneder: Samtale og vurdering ved nevrolog/ barnelege, oppfølging av sykepleier og EEG-undersøkelse (2 timer). MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale og vurdering ved nevrokirurg. Vanligvis 2-5 dagers innleggelse
  • 1 år: Samtale og vurdering ved nevrolog/ barnelege, oppfølging av sykepleier og EEG-undersøkelse (2 timer). Vurdering av førerkort ved anfallsfrihet. Vanligvis 2-3 dagers innleggelse
  • 2 år: Samtale og vurdering ved nevrolog/ barnelege, oppfølging av sykepleierer og EEG-undersøkelse (2 timer), nevropsykologisk undersøkelse. Vanligvis 5-7 dagers innleggelse
  • 5 år: Samtale og vurdering ved nevrolog/ barnelege, oppfølging av sykepleier og EEG-undersøkelse (2 timer). Vanligvis 2-3 dagers innleggelse
  • 10 år: poliklinisk kontroll hos nevrolog/ barnelege, ev. over telefon

Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) kan formidle kontakt med overlegen ved posten du var innlagt, eller den psykologen som har vært med i utredningen. Ring SSE på telefon 67 50 10 00.

Vær oppmerksom

Risiko ved utredning og operasjon

Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Hvis operasjonen er gjort i nærheten av et språkområde, kan du få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Noe av dette er en normal følge av operasjonen og kan bli bedre. Som ved alle operasjoner er det en viss risiko knyttet til selve narkosen, og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner.